Hopp til innhold

Vil revolusjonere med grønt flydrivstoff: – Potensialet er enormt

Flere selskaper har gått sammen om å gjøre norsk fornybar elektrisitet om til et bærekraftig drivstoff. Nå skal produksjonen starte i Porsgrunn.

Herøya industripark, Porsgrunn

Her på Herøya i Porsgrunn skal Norsk e-Fuel nå produsere et drivstoff som skal gjøre enkelte deler av transportsektoren mer klimavennlig.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Det er fire selskap – samlet under navnet Norsk e-Fuel – som nå skal gå i gang med en ny fabrikk på Herøya i Porsgrunn.

Fra 10 til 100 millioner liter

Der skal de «gjennom markedsledende teknologi konvertere strøm, vann og CO₂-fangst til bærekraftig drivstoff,» skriver selskapet i en pressemelding.

Det første målet nå er at fabrikken på Herøya skal lage nok drivstoff til å halvere CO₂-utslippet på de fem mest trafikkerte luftfartsstrekningene i Norge.

– Fabrikken skal lage 10 millioner liter drivstoff i året, og skal etter planen være i drift i 2023. Innen tre år skal produksjonen tidobles. Går alt som det skal, vil anlegget på Herøya da kunne spare luftfarten for 250 000 tonn CO₂-utslipp i året, sier forretningsutvikler Lars Henning Helvig i Valinor til NRK:

– For å sette dette i perspektiv: ett oppskalert anlegg vil alene kunne produsere nok blandet, bærekraftig drivstoff til å dekke de fem største innenriksrutene i Norge (Oslo-Trondheim, Oslo-Bergen, Oslo-Stavanger, Oslo-Tromsø og Oslo-Bodø). Dette vil omtrent halvere utslippene fra fly på disse strekningene, sier Helvig.

Marius Holm, daglig leder miljøstiftelsen ZERO

Nyheten fra Herøya gleder Marius Holm i Zero.

Foto: Astri Husø / NRK

God, grønn nyhet?

– Dette er en svært god nyhet for grønn næringsutvikling i Norge, og ikke minst en viktig løsning for å få til fornybar luftfart, sier daglig leder Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero.

Han mener at regjeringen må gripe denne muligheten og utvikle virkemidler for sirkulær bruk av karbon og gjenbruk av CO₂-utslipp, noe som i hovedsak er fraværende i dag.

– Regjeringen bør raskt vurdere hvordan e-fuels kan inkluderes i omsetningskravet for luftfart, for å bidra til å erstatte dagens 99,5 prosent fossile drivstoff, sier Holm.

Bærekraftig transport

De fire selskapene bak Norsk e-Fuel (Sunfire, Climeworks, Paul Wurth og Valinor), skriver i pressemeldingen at de er ledende innen hvert sitt fagfelt. Sunfire driver med en teknologi som gjør om kraft til væske (PtL-teknologi). Climeworks driver med CO₂-fangst, og Paul Wurth driver med energibesparelse i enkelte områder av industrien. I tillegg investerer norske Valinor penger i prosjektet.

Sunfire og Climeworks står bak teknologien som gjennom elektrolyse gjør det mulig å konvertere fornybar energi, vann og CO₂-fangst til syngass. Gjennom videre prosessering og raffinering produseres e-fuel, som er et bærekraftig drivstoff blant annet for bruk i luftfartsnæringen, står det i pressemeldingen om hvordan drivstoffet lages.

– Potensialet er enormt, sier daglig leder Christoph Gebald i Climeworks.

– Norsk e-Fuel kan produsere bærekraftig drivstoff i mye større skala enn hva som har vært oppnådd tidligere, noe som vil være helt avgjørende for å gjøre fremtidens globale transportsektor bærekraftig.

Holger Schlaupitz

Holger Schlaupitz mener flere spørsmål må besvares før han kan gå helt god for planene på Herøya.

Foto: Naturvernforbundet

Jubler ikke

Naturvernforbundet jubler derimot ikke umiddelbart for disse planene, og peker på at det er flere ubesvarte spørsmål som må diskuteres.

– Når drivstoffet produseres, trengs det CO₂. Og når det igjen forbrennes, slippes CO₂-mengden ut i lufta igjen. Det er viktig å unngå at dette konkurrerer ut såkalt karbonfangst og -lagring. Dersom alternativet er å lagre CO₂-gassen, så vil bruk av den samme gassen til drivstoffproduksjon ikke gå noen klimagevinst i det hele tatt, påpeker Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.

Videre er det viktig å være klare over at en slik drivstoffproduksjon vil kreve store mengder strøm, sier han.

– Det jeg kjenner av studier, viser at det kreves rundt to og en halv gang så mye strøm å lage drivstoffet, sett i forhold til energien i det ferdige drivstoffet. Et så høyt strømbehov kan være negativt for klimaet eller føre til nye naturødeleggelser dersom det krever at mer vannkraft og vindkraft må bygges ut. Dette er ikke bærekraftig, og slikt drivstoff må derfor uansett anses som en nødløsning, understreker Schlaupitz.