Vigrid-leder: – De kan ikke holde oss unna

– Borrehaugene tilhører Vigrid, rent moralsk, kulturelt og religiøst, sier Vigrid-leder Tore Tvedt.

Dersom Vigrid skulle få et forbud mot å holde sine seremonier på dette stedet med så variert historie, er Tvedt klar:

– Det gir vi blanke blaffen i, sier Tvedt.

For Arbeiderpartiets gruppeleder i Vestfold, Arve Høiberg, vil at reglene for bruk av Borreparken i Horten i Vestfold endres. Han ber fylkesutvalget behandle saken 7. februar.

Borrehaugene er en samling gravhauger og andre hauger fra omkring år 600 til 900. Men for mange i området er Borrehaugene synonymt med Nasjonal Samling og nazisme, for de gamle gravhaugene var et yndet møtested for NS. I 1935 hadde NS sin første pinsesamling ved Borrehaugene, og tradisjonen fortsatte til 1944.

Les:

Hvor ble det av vikingtida?

– En gresskledd haug er lite å se på

Vikingene har kommet tilbake

Nazistene brukte stedet for å legitimere Quislings visjoner om et nytt Norge. Dette kom til å stigmatisere Borrehaugene i folks bevissthet. På en måte hadde nazistene «overtatt» Borrehaugene.

Alle som ønsker at parken skal være et historisk minnesmerke over vikingtiden, og ikke over Nasjonal Samling, mener det er en provokasjon at parken er blitt et yndet seremonisted for den høyreekstreme grupperingen Vigrid.

– Ingen kan gå inn i en av Vestfolds videregående skoler og arrangere en barnedåp eller et politisk møte uten å ha søkt om dette. Jeg ser ingen forskjell på nasjonalparken og en videregående skole, sier Høiberg.

(Tekst fortsetter under bildet)

– Skolene er ment for undervisning, og som det står i vedtektene til Borreparken, er den ment for historieformidling.

Høiberg er fra området og vokste opp med parken som nabo. For å stoppe Vigrid krever han en gjennomgang av vedtektene - som ikke har vært endret siden 1934 - for parken.

– Jeg vokste opp med historiene om Quisling den misbruken han gjorde av den flotte nasjonalparken her. Som gammel borregutt gjør det ekstra vondt, og det må folk utenfor Borre også respektere.