Krever regler for sopp- og bærplukking

En av de mest hissige debattene i Sverige i sommer har vært diskusjonen rundt utenlandske bær- og sopplukkere som nærmest invaderer enkelte områder, og fortrenger de fastboende.

– Her i landet bør vi være føre var, og lage regler før vi sitter med problemet i fanget, sier spesialist på allemannsretten Marianne Reusch.

I Mehedeby nord for Stockholm bor det 463 mennesker, mens antallet bærplukkere i sommer var over 500. De bodde ute i dårlige telt og uten sanitæranlegg.

Centerpartipolitikar Staffan Danielsson vil nå ta opp saken i Riksdagen, altså det samme som vårt storting.

– De lever av å plukke bær uten et sted å bo. Tåler skogen dette hvis det kommer for mange?, spør han.

Selger til kommersielle bakmenn

Vi treffer juridisk spesialist på allemannsretten Marianne Reusch i skogen i Lier i Buskerud. Hun mener loven trenger å bli fornyet.

– Vi ser i nabolandene våre at gratisressursene utnyttes i stor grad. Det kommer store, organiserte grupper og plukker seg systematisk gjennom områder, og selger bærene til kommersielle bakmenn.

Vi har ikke noe regelverk som kan ta hånd om det hvis det kommer til Norge, forteller Reusch.

– Organisert og kommersialisert bærplukking trenger ikke være et problem i seg selv, men vi ser fra Sverige at dette oppleves som et stort problem. Det fortrenger det lokale friluftslivet. Jeg tenker vi bør tenke fremover, være føre var, og ruste opp vårt eget regelvert. På denne måten kan vi i alle fall få kontroll med den kommersielle virksomheten som foregår.

Tidsspørsmål

Birgitte Finne Høifødt er leder av soppforeninga i Grenland. Hun er mest opptatt av at folk skal komme seg ut, men ser også behovet for et klarere regelverk.

– I Norge er det et potensial til å høste så veldig mye mer av naturen enn det som blir gjort nå. Det er så mye god mat ute i norske skoger som bare råtner. Allemannsretten, som gjelder i Norge og andre land, skal vi verne om og være stolte av. Det er tydeligvis også behov for å se på om man bør modernisere allemannsretten.

Marianne Reusch sier at selv om vi ikke har fått de profesjonelle plukkerne her, så er det bare et tidsspørsmål.

– Andre land, som har høyere folketall og knappere arealressurser, har laget mer presise regler. Hvis allemannsretten skal være levedyktig på lang sikt, kan det nok være nødvendig å begrense rettighetene på noen måter slik at vi kan verne om det enkle friluftslivet. Å lage noen begrensninger, trenger ikke være noen trussel.

Sopp-kort

– I Italia, hvor de er veldig glad i sopp, betaler man for et sopp-kort, akkurat som vi har fiskekort, sier Birgitte Finne Høifødt.

Marianne Reusch tror at disse gratis rettighetene vil bli utnyttet mer systematisk av noen i nær fremtid.

– Jeg synes ikke vi skal sitte å vente på en mer organisert bærplukking blir et stort problem. Slik det er i dag har man i loven en regel som ble formulert i midten av 1800-tallet, men samfunnet har jo endret seg.