– Det er ikke greit å stå på bar bakke og ikke ha helt peiling på hva man skal si eller gjøre. Jeg er heldig som har fine kolleger og en god ledelse som hjelper meg.
Det sier Anja Liberg Forsbakk, som var ferdig utdannet lektor i fjor. Hun er i sitt andre år som kontaktlærer på en ungdomsskole i Nordreisa kommune. Da hun begynte, forventet hun å jobbe mest med undervisning.
Til hennes overraskelse bruker hun mest tid på samarbeid og kommunikasjon med foreldre.
– Det kan skje misforståelser, og det handler om måten man ordlegger seg på. Som nyutdannet kjenner jeg på at jeg blir litt nølende og usikker.
Forsbakk tror at noen situasjoner kunne vært unngått, dersom lærerutdanninga hadde forberedt henne bedre.
– Jeg føler meg ikke tilstrekkelig når det skjer misforståelser. Jeg føler at jeg som kontaktlærer skulle hatt ganske god kontroll på ulike situasjoner, sier hun.
Det er hun ikke alene om.
Er usikker
Solveig Ittelin var ferdig med masteren sin denne våren, og begynte som faglærer på en barneskole i Tromsø i august.
Det er først og fremst kontaktlærere som står for hjem-skole-samarbeidet. Men Ittelin sier at også hun som faglærer har kontakt med foreldre.
Den ferske faglæreren Solveig Ittelin synes at det kan være en utfordring å forholde seg til foreldre, og vite hvordan man skal formulere og uttrykke seg riktig og profesjonelt.
Foto: Hans Petter Skog– Det skjer mye på skolen hver eneste dag. Både positive og negative hendelser og situasjoner, som må tas opp med hjemmet.
Også hun ville gjerne vært mer forberedt på den delen av jobben.
– Man er jo veldig usikker på hvordan man skal formulere seg i en telefonsamtale eller i en SMS. Hvordan man skal begynne en sånn samtale, og hva man skal si eller ikke si.
Kjent med problemet
For tiden blir lektorutdanningene evaluert. Det forteller statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet.
– Evalueringen viser at kun 4 av 10 rektorer og ledere ute i skolen mener at lektorstudentene har tilstrekkelig kompetanse på skole-hjem-samarbeid.
Hoel peker likevel på at lærerutdanningene har omfattende praksis ute i skolen, med veiledning både fra lærere i skolen og fagansatte ved lærerutdanningene.
Han mener det bør gi godt grunnlag for å tilegne seg kunnskap om samarbeid med foresatte og elever.
Vil tilby kurs
I Bø i Telemark sitter Anette Nagelhus og Asbjørn Tolo.
De ønsker å ta tak i problemet nå.
Nagelhus og Tolo er seniorrådgivere for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, som gir råd og veiledning til foreldre, skoler og myndigheter.
I forbindelse med et foredrag de lagde for studenter i fjor, fortalte flere studenter at de i liten grad vet hva slags muligheter og utfordringer som ligger i samarbeidet mellom hjem og skole.
Seniorrådgivere Anette Nagelhus og Asbjørn Tolo i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) vil legge til rette for at lærerstudenter kan øve på det som kan være vanskelig i samarbeidet med elevers foresatte.
Foto: Foreldreutvalget for grunnopplæringen– De opplever hjem-skole-samarbeidet som krevende. De er ikke nok forberedt når de kommer ut i praksis eller jobb, sier Anette Nagelhus.
Hun mener dette er en del av det såkalte praksissjokket.
Det går på at nyutdanna lærere ikke er forberedt på den krevende arbeidshverdagen, som for eksempel samarbeid med foreldre.
– I skolen er man gode på rutiner, og å øve på brann og andre vanskelige situasjoner. Men når vi spør om noen har øvd på å gjennomføre krevende samtaler med foreldre, så er det veldig få som svarer ja på det.
- Les også: «Praksissjokket» skremmer nye lærere
Skal tilby gratis kurs
Nå vil FUG gi lærerstudenter mer kompetanse på denne type samarbeid. Foredraget blir nå en del av et gratis kurstilbud, som kan gjennomføres ved siden av lærerstudiene.
– Studentene skal få øve på det som er vanskelig. Det er nyttig å øve på det å gjennomføre en utviklingssamtale med foreldre som har krevende spørsmål, er bekymret eller engstelig for sitt barn.
Nagelhus trekker fram viktigheten av å møte foreldrene med et kaldt hode, men med varmt hjerte.
– Det hender man må ha det vi kaller nødvendige samtaler om vanskelige temaer. Men samtalen trenger ikke være vanskelig hvis man har forberedt seg godt og tenkt gjennom ulike scenarioer.
Kurset skal etter planen være klart neste år.
I tillegg til å lære om foreldre som ressurs, vil det også handle om aktiv lytting og kommunikasjon, blant annet om krevende temaer.
Bør lærerstudentene få mer praksis og trening på å samarbeide med foreldre og foresatte mens de er i utdanning?
Ikke nok ressurser på lærerstedene
Pedagogstudentene synes det er fint at FUG vil tilby et slikt kurs. Men studentorganisasjonen skulle ønske at det ikke var nødvendig.
Det sier leder Elise Håkull Klungtveit.
Leder i Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit, sier at de er glad for at FUG oppretter et nytt kurs om hjem-skole-samarbeid. Men studentorganisasjonen skulle ønske at det i stedet var mer praksis i lærerutdanningene.
Foto: Jonas Ohlgren Østvik / PedagogstudenteneHun bekrefter at mange studenter er ekstra spent på hvordan de skal samarbeide med foreldre.
Klungtveit mener årsaken er at lærestedene ikke har nok ressurser til å tilby nok praksis.
– Vi skulle ønske at utdanningene var så praksisnære at vi ikke trengte kurs. At vi var helt trygge nå vi kom ut, men det er jo ikke tilfelle.
Tas på alvor
Oddmund Løkensgard Hoel trekker fram at rammeplanene til både lektor- og grunnskoleutdanningen legger vekt på at studentene skal få kompetanse i å samarbeide med både elever og foresatte.
– Jeg forventer at alle utdanningsinstitusjonene som utdanner lærere, følger rammeplanen, sier han.
Hoel legger til at de i Hurdalsplattformen har et mål om å gjøre lærerutdanningen mer praksisnær og relevant.
Han lover derfor at de vil se nærmere på dette fremover.
– Vi må ta det på alvor når studentene melder at de ikke føler seg godt nok forberedt til jobben når det gjelder skole-hjem-samarbeid.
Hei!
Tusen takk for at du har lest denne artikkelen.
Ikke vær redd for å ta kontakt med meg om du vet om noe som er relevant for denne saken, eller har tips om andre saker.
Vi snakkes!
