Levninger etter minst to kvinner ble lagt tilbake i haugen i 1947, men et par skjelettbiter ble holdt tilbake I all hemmelighet.
Det er Midgard historisk senter i Borre og arkeologene Terje Gansum og Lena Fahre som har innledet et samarbeid med professor i anatomi ved Universitet i Oslo Per Holck. Han har funnet DNA-materiale fra to skjelettbiter fra Osebergfunnet.
Da Norge skulle markere gjenreisningen etter krigen, ble levningene lagt tilbake i Oseberghaugen. Det var en stor begivenhet med blant andre Kongen tilstede. Selv om de to kvinnene ikke levde på kristen tid, ble gjengarvingen en kristen seremoni.
På 1940- tallet var det en intens forskningsdebatt mellom to professorer, Brøgger og professor Schreiner, som endte med at skjelettene ble lagt tilbake i 1947, bortsett fra et par biter som visstnok professor Schreiner skal ha gjemt unna i all hemmelighet. Det er disse som senere er funnet.
- Dersom ikke graven åpnes snart, kan det være for sent til å finne DNA-materiale, sier Lena Fahre.
Hun har selv hatt etiske betenkeligheter i saken fordi det dreier seg om å åpne en grav.
- Samtidig er dette arkeologisk materiale som er gravet ut tidligere og som kan gi verdifull informasjon, sier Lena Fahre.
- Ved DNA-analyse kan forskere gjøre nye interessante funn, ikke minst finne mulige slektsbånd til andre gravfunn, sier Lena Fahre.
Det blir nå undersøkt hva en ny utgraving vil koste og deretter blir det søkt om både penger og tillatelse til å grave ut haugen igjen, sier Lena Fahre, som ikke utelukker at en utgraving også kan føre til nye ukjente funn.
Oseberghaugen ble ikke fullstendig utgravet da skipet fra 800-tallet ble funnet i 1904
