Direktør: – Harryhandel har ført til tap av 10 000 arbeidsplasser

I Strømstad brukte nordmenn 7,2 milliarder kroner i 2014. Og det er de som er bosatt på Sør-Østlandet som legger igjen mest penger i løpet av året.

Men pengene vi sparer på grensehandel, kommer med en ulempe:

– Grensehandelen har ført til tap av 10 000 arbeidsplasser, sier Ingvild Størksen, direktør for dagligvare i organisasjonen Virke.

– De fleste av disse jobbene er i primærnæringene, mens de resterende er tapte arbeidsplasser i dagligvarehandel og nytelsesindustrien, forteller hun.

• Tar nordmenn på harryhandel i Sverige

Kontinuerlig vekst

Går vi tilbake til 2004, brukte vi 8,8 milliarder kroner på varer i Sverige. 5 år senere, i 2009, brukte vi 10,3 milliarder.

Stadig oftere tar vi turen over. Antall dagsturer i 2009 lå på 6,2 millioner, og dette vokste til 7,6 millioner i 2013. I 2014 reiste hele 8,1 millioner nordmenn på dagstur til Sverige.

– Når kronekursen er så lav som den er, så går vinninga litt opp i spinninga om man regner inn utgifter til drivstoff og tidsbruk, sier Størksen.

• Den norske og svenske kronen like mye verdt

Geografiske forskjeller

Sør-Østlandet brukte mest penger på grensehandel. Befolkningen herfra la til sammen igjen 5,8 milliarder kroner i løpet av fjoråret. Mens Trøndelag er området som la igjen minst. De brukte til sammen 659 millioner kroner.

Den gjennomsnittlige nordmann som dro over grensa brukte 1701 kroner. Den mest reserverte grensehandleren finner vi i Hedmark og Oppland, hvor det i gjennomsnitt ble brukt 1201 kroner per tur. På den andre siden av skalaen finner vi handleren fra Agder/Rogaland og Vestlandet. Han la igjen 3757 kroner i gjennomsnitt.

– Staten må ta ansvar

Størksen sier staten tapte 2,4 milliarder kroner i reduserte inntekter i 2011 på grunn av grensehandel, og hun påpeker at de mange reisene over grensa også skader miljøet:

– Klimagassutslipp forsterkes ved at folk reiser lenger for å handle varer de egentlig kunne kjøpt her i Norge.

Størksen mener at staten i de kommende budsjettforhandlingene må ta grensehandel på alvor:

– De har en gyllen mulighet til å fjerne særavgifter på «lokkevarer» som drikkevarer. Avgiften ble opprinnelig innført som en miljøavgift, men disse utfordringene er for lengst løst. Nå fremstår det mer som et straffegebyr.