Andelsgårder er så populært at det er ventelister

Interessen for økologisk mat, som i tillegg er kortreist, gjør at antall andelslandbruk i Norge har hatt en enorm økning. Mange gårdsbruk har nå ventelister for å bli medlem. En ny rapport viser at dette er livskraftige gårdsbruk.

Tove Hoppestad

Hon san tai er en kinesisk grønnsak som smaker godt rå, i salat eller i supper, forteller Tove Hoppestad.

Foto: Roald Marker / NRK

Nattekulden har lagt et hvitt rimlag over grønnsakene på Århus andelsgård i Skien. Ved overgangen til november er det meste høstet inn, men bare for noen uker siden sto det blomkål, squash og brokkoli her. I raden ved siden av sto det trollpoteter, nedenfor gulrøtter. Til sammen dyrkes det 30 typer grønnsaker her.

Men det er fremdeles spisende ting å finne som kulden ikke har klart å ta knekken på. Tove Hoppestad viser vei.

Her er en av mine favoritter, sier hun, mens hun bøyer seg ned og plukker et blad. Mmmh, sier hun og tygger i seg hon san tai, en asiatisk grønnsak. Den kan spises rå, brukes i salater eller wokes.

I tillegg til de tradisjonelle norske grønnsakene dyrker de blant annet grønnkål og svartkål. Sistnevnte fikk oppmerksomhet for to uker siden.

– Da sto den på menyen hos Kong Harald under det indiske statsbesøket. Svartkålen ble servert som en grønnsak sammen med torsk. Det er jo litt morsomt at folk blir klar over nye typer grønnsaker på den måten, humrer Tove Hoppestad.

Stor interesse

Hoppestad er ansatt på gården i en 20 prosent stilling, og har ansvar for det administrative. Arealet er på 15 dekar og det er også ansatt en gartner der som tar seg av pløying, såing, luking og vanning. Gården har i dag 200 andelshavere som hver betaler 2000 kroner i året.

– Den typiske andelshaver er interessert i mat, gjerne økologisk, og finner glede i å høste maten selv. Dessuten er gården et sosialt møtested, hvor folk utveksler alt fra matoppskrifter til å reise hjem til hverandre for å lage mat.

Se video om hva du kan finne i åkeren:

Andelsgårder er svært populære

Og interessen er stor. Bare på Århus andelsgård i Skien står det 50 personer på venteliste. Nylig startet Osebakken andelsgård opp i Porsgrunn. En lignende gård er under planlegging på Ulefoss.

Vil ha større utvalg

Økningen i antall slike gårder illustrer interessen. I 2008 var det to andelsgårder i Norge. I dag er det 16. Telemarksforskning i Bø fattet interesse for temaet og publiserer nå en rapport på 120 sider. Forsker Christine Hvitsand mener slikt landbruk er liv laget.

– Absolutt, det er mange gårdbrukere og forbrukere som er i opposisjon til det industrialiserte landbruket. De synes dette er et godt alternativ.

Hvitsand forteller at undersøkelsen viser at andelseiere har en del fellestrekk.

– De foretrekker økologisk mat, de vil vite hvem som har dyrket maten og hvor den kommer fra. I tillegg er de interessert i et større utvalg grønnsaker enn det ordinære forretninger kan tilby.

Christine Hvitsand

Rapporten om andelsgårdsbruk er akkurat ferdig. Forsker Christine Hvitsand og Telemarkforskning står bak.

Foto: Roald Marker / NRK

Viktig rolle

Rapporten ble presentert for et 30-talls interesserte innen landbruk på Århus andelsgård. Her var det alt fra fagfolk til politikere. En av dem var fylkesordfører Terje Riis Johansen fra Senterpartiet. Han er selv bonde.

Jeg synes dette er spennende på alle måter. Dette er et tilbud for folk flest. I tillegg får andelseierne et forhold til hva det vil si å dyrke maten selv.

– Vil et slikt tilbud på sikt utgjøre noe volum som truer bonden, Terje Riis Johansen?

– Nei, det tror jeg ikke. Men det har en viktig rolle i å bevisstgjøre folk i forhold til det å produsere mat. Som politiker er mitt bidrag at andelslandbruk kan bli penset inn mot fagmiljøet på Søve skole. Der kan begge parter ha nytte av hverandre.

Hilde Kristiansen

Med kurven full av nyplukkede grønnsaker. Her er det neper og fennikel og rødbeter, forteller Hilde Kristiansen.

Foto: Roald Marker / NRK

Ute på åkeren viser Tove Hoppestad vei til sin favorittgrønnsak. Og når hun får tilberedt den på riktig måte, får hun sprø snacks som utkonkurrerer poteløv både på smak og sunnhet.

– Blader fra grønnkål smøres inn med matolje, deretter får de ett dryss med maldonsalt og sesamfrø før det bærer inn i varmluftsovnen. Etter noen minutter blir de sprø, da er det bare å spise. Nydelig! avslutter Tove Hoppestad.