I garasjen på Revetal kan han dyrke sin store lidenskap på fritiden. Skru på bil. Men foreløpig virker det håpløst å skulle gjøre det til en levevei.
Årsak: Han fullførte studiespesialiserende på videregående skole.
Dermed mistet 21-åringen retten til å ta fagbrevet han trenger for å kunne smykke seg med tittelen bilmekaniker.
Det problemet er han ikke alene om.
«Feil» rekkefølge
På ungdomsskolen ble Emil Tinnion-Varholm rådet til gå studiespesialiserende. Det som tidligere var kjent som allmennfag. Da ville alle dørene stå åpne, fikk han høre.
Det viste seg dessverre å bli det motsatte i hans tilfelle.
– Jeg stengte vel egentlig døra for et fagbrev rett og slett.
Hadde han gjort det i omvendt rekkefølge, altså startet på yrkesfag, ville det vært annerledes. Da kunne han nemlig tatt påbygg med fagene han manglet og sikret seg generell studiekompetanse i tillegg.
Eller han kunne hoppet av halvveis. Da kunne han også ombestemt seg, og fått en ny sjanse.
– Urettferdig, mener han.
Da han begynte å undersøke mulighetene for å utdanne seg til bilmekaniker etter videregående, fikk han avslag på avslag. Uansett hvor han henvendte seg. Enten det var til skoler eller ulike opplæringskontor. Både offentlig og privat.
Det samme gjelder henvendelsene han har gjort til ulike bedrifter i bransjen for å skaffe seg lærlingplass.
Så langt har sju verksteder gitt ham tommelen ned.
– Jeg har fått nei hele veien egentlig, sier han.
Kjent problemstilling
Ellen Møller, avdelingsleder for teknologi- og industrifag på Etterstad skole i Oslo, er godt kjent med problemstillingen.
Hun sitter også som representant for Skolenes Landsforbund i Utdanningsdirektoratets faglige råd for de nevnte fagene.
Hun opplever at det er veldig ulikt hvor fleksible skolene er med å få det til.
– Blir det nesten litt tilfeldig?
– Ja, egentlig blir det jo det, sier Møller.
– Det er dumt for individene, men enda verre for samfunnet, som mister potensielt gode fagfolk, mener hun.
I Oslo har man åpnet for elever i Tinnion-Varholms situasjon når skolene har hatt ledige plasser.
– Ofte med svært gode resultater, sier hun til NRK.
Har foreslått endringer
Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), sier regjeringen er bevisst på problemstillingen, og at dette er noe som allerede er tatt tak i gjennom den såkalte fullføringsreformen som kom i vår.
Der ligger det blant annet et forslag til endring i opplæringsloven, slik at man skal kunne ta en yrkesfaglig rekvalifisering.
– Hvis man har gått løpet og fått studiekompetanse, skal du få kunne komme tilbake og ta et fagbrev. Om du allerede har tatt et fagbrev skal du også kunne komme tilbake og ta et fagbrev nummer to, sier hun.
Om de får gjennomslag for forslaget, vil den nye lovendringen tre i kraft fra 2023.
Dette hjelper jo i utgangspunktet ikke 21-åringen i Revetal i dag, men også her mener Johansen de har funnet midlertidige løsninger.
Det er i år satt av 200 millioner kroner fordelt på fylkeskommunene, nettopp for at elever i Tinnion-Varholms situasjon skal kunne ombestemme seg etter å ha fullført studiespesialisering.
– Vi har tatt grep for å sette dette i gang. Det er mange som ønsker å ha fleksibiliteten og muligheten til å ta et nytt fagbrev eller få et fagbrev, sier statssekretæren, som ønsker 21-åringen fra Revetal lykke til.
– Vi trenger motiverte folk med yrkesfaglig kompetanse.
Skal være mulig
Kristina Rabe, fagopplæringssjef i Vestfold og Telemark fylkeskommune, kan ikke uttale seg om 21-åringens sak spesielt, men er klar over at flere havner i den situasjonen.
– Det er en myte at alle dører holdes åpne ved å velge studiespesialisering. Det er ved å velge yrkesfag at alle dører holdes åpne. Da kan du få både yrkesutdanning og studieforberedende, bekrefter Rabe.
Hun mener likevel det kan ordne seg for Tinnion-Varholm og andre i hans situasjon.
– Døra er definitivt ikke stengt. Jeg kan ta fagbrev eller du kan ta fagbrev om du vil det nå, men man må finne en bedrift som vil tegne kontrakt.
Men det har altså vist seg vanskelig for ungutten fra Revetal som egentlig bare ønsker å få olje på henda når han jobber.
– Jeg kan gå videre med høyere utdanning og bli sjef på et verksted, men det er ikke det jeg har lyst til. Jeg vil stå på gulvet og jobbe.