På en liten kafé i Horten møter jeg ham. Den 22 år gamle mannen som 18-åring gikk ut i mediebransjen og ble prosjektleder innen han fylte 20.
Han jobbet med hobbyen sin så han merket ikke at arbeidsdagene ble for lange, og oppgavene for mange.
Plutselig sa det stopp
– Jeg ble helt utslitt. Jeg klarte ikke gjøre noen ting. Jeg var helt lamma. Viljen til å utføre noe og gjøre noe, bare forsvant. Meningen med alt forsvant. Jeg tenkte; «Hvorfor gjør jeg det her?» Små, enkle ting ble store fjell, sier han.
Utbrenthet kommer etter lengre perioder med stress og bekymringer. Det å møte veggen medfører ofte angst og depresjon.
- Les også:
- Les også:
For mye press
– Jobber man 300 timer i måneden så bør man trappe ned. Man klarer ikke holde det tempoet. Vi er mennesker, ikke maskiner, sier 22 åringen.
Folk takler angst og depresjon på forskjellige måter. Noen blir bra etter kort tid, mens andre kan slite med det hele livet. Den tidligere prosjektlederen mener at man kan styre depresjonen.
– Depresjonen kan man til dels styre, hvis du har noe å holde fast på. Du kan velge å gi etter, eller så kan du velge å stå imot.
Stor økning
Fylkesdirektør i NAV Vestfold, Terje Tønnessen, er kjent med statistikken over legemeldte fraværsdager grunnet psykiske lidelser.
– Det har vært en stor økning over tid. Særlig hos kvinner, og når det gjelder de yngre, så er det en kraftig økning, sier han.
Daglig leder i Senter for Stress- og traumepsykologi, Rune Studland, har også merket stor pågang blant pasienter med utbrenthetsproblematikk. Noe må gjøres, sier han.
– Arbeidsplassene må skape et miljø hvor man har tid til å støtte hverandre, og ikke må produsere hvert sekund. Man trenger formelle og uformelle tiltak som gjør at folk føler seg trygge og tatt vare på.