– Helt vanlig at noen sier de liker kvelning

– Egentlig er det jo romantisering av overgrep, sier Isa Vilde Sundet Hole (17).

Slik beskriver hun og venninnen Leah Rue Halling (16) videoene som er så lett tilgjengelige. Enten gjennom sosiale medier eller på etablerte pornosider.

Problemet er at få eller ingen voksne vil snakke med dem om det. Noe de absolutt burde gjøre, ifølge flere eksperter.

Les også: Barneskoleelev delte video av barn som hadde oralsex – ble anmeldt

Flaue lærere

Nylig skrev Leah og Isa, som begge er aktive i AUF, et innlegg i lokalavisa med overskriften «Kan man bli gravid av analsex?».

Der tar de et oppgjør med dagens seksualundervisning, som de mener er altfor dårlig. De frykter mangelen på kunnskap gjør at flere får et unaturlig forhold til sex.

– Man er nysgjerrig og usikker på hva sex er, og har lyst til å finne ut av hvordan man gjør det. Da er porno det nærmeste man kommer for å finne ut av det, sier Leah.

Jentene mener pornosider er feil sted å lære om sex. Ofte er porno røft, og da er det lett å tro at det er sånn det må være.

– Det er dette folk snakker om, det er helt vanlig at noen sier at de liker for eksempel kvelning.

De opplever at voksne synes det er flaut snakke med dem om disse temaene. Til og med i skoletimene, som skal handle om nettopp dette.

– Alt er veldig formelt. Hvis vi rakk opp hånda og lurte på noe, svarte ofte læreren med å sette på en video fra NRK. Det var ikke mulig å stille spørsmål, for da ble det kleint, forteller Isa.

– De bruker heller ikke det samme språket. Det er vagina og penis, og det er liksom ikke lov til å si fitte.

Sexologen fikk sjokk

At voksne ikke klarer å følge med på hva barn og unge ser på er tydelig, ifølge spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), Beate Alstad.

Hun mener den teknologiske utviklingen har gått så fort, at mange sliter med å holde seg oppdatert.

– Jeg føler at ungdommene tar lyntoget, mens vi voksne blir stående igjen på stasjonen.

Selv hadde hun ingen anelse om hva barn og unge så på. Det forstod hun først etter å ha bedt noen 14-åringer om å sende henne et par eksempler.

Da innså Alstad at hun hadde vært fryktelig naiv. For det hun mottok gav henne hakeslepp.

– Det var alt fra gjengvoldtekter til kveling og analsex.

Det hun fikk tilsendt bruker hun i en presentasjon for skoler. På forhånd pleier lærerne å få se på materialet hun skal vise frem. Mange reagerer sterkt på det de får se.

– En gang ble jeg bedt om å fjerne bildene. Skolen mente foredraget var sterkt nok i seg selv. Det var kun stillbilder, uten lyd og video. Hadde jeg satt på det, ville folk besvimt.

Ifølge sexologen trenger barn og unge å bli forklart hva porno er. Ikke minst at noen kan fortelle dem at videoene ofte er skuespill.

Hennes inntrykk er at flere ønsker informasjon og kunnskap. Og det er særlig viktig da norske barn er i verdenstoppen når det kommer til å se på disse videoene.

Føler ingen spenning uten

En undersøkelse fra 2020 viser at nesten halvparten av alle mellom 13 og 18 år sier de har sett porno.

Sexologen advarer mot at mye pornotitting kan føre til avhengighet. Ofte må de se på stadig grovere videoer for å øke tilfredsstillelsen.

– En trist side ved dette er at mange ender opp med å ikke kjenne spenning ved sitt første kyss eller samleie.

Ifølge Alstad skjer dette fordi pornoen har skapt et forvrengt og polert bilde av hvordan det skal foregå.

Mange oppgir at de ikke vet at porno er skuespill. Dermed kan filmene bidra til å viske ut grensene mellom hva som er virkelig og ikke. Dette bekymrer Sentret mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Telemark.

Der opplever de tilfeller hvor ungdommer har tråkket over noen grenser, men ikke forstått at de har gjort noe galt

– Det kan skyldes at de har oppfattet det de ser i pornofilmer som ekte, sier SMISO-leder Inger Lise Stølsvik.

Hun frykter flere av disse sakene i fremtiden, dersom ingen tar grep. Stølsvik ønsker en endring i seksualundervisningen, slik at den blir en motvekt til pornoen.

– I dag består seksualundervisningen i beste fall av forplanting, kjønnssykdommer og prevensjon, og svært lite om lyst, preferanser, gjensidighet og frivillighet.

På den måten mener Stølsvik at pornoen blir stående alene som læringskanal for barna. Hun tror ikke det blir lett å legge om pensum.

– Dette er ikke temaer lærere er utdannet til å undervise i. Det krever interesse, trygghet og klokskap fra de voksne som skal møte barn og unge på temaet. Pekefinger og fordømmelse hjelper lite.

– Kondom på isoporpenis, liksom

Tilbake i Sandefjord håper både Leah (16) og Isa (17) at seksualundervisningen blir oppdatert snart. De mener dagens opplegg er for dårlig.

Ifølge jentene lærer de seg mest om negative konsekvenser med sex. Ofte er det fokus på temaer som kjønnssykdommer og prevensjon.

– Kondom på isoporpenis, liksom. Det er ikke det vi trenger, sier Leah. Hun legger til at hun synes undervisningen kommer for sent inn på timeplanen.

– For oss startet ikke opplæringen skikkelig før i niende klasse. Det er altfor sent.

Hun mener at læringen bør starte allerede i barnehagen, i alle fall når det gjelder samtykke og hva det innebærer. Venninnen Isa er enig.

Jentene er redde for at pornoen kan føre til økt kroppspress og feil holdning til prevensjon.

De tror mange unge sliter med å forstå hva grensesetting og samtykke innebærer.

Legger om pensum

Kunnskapsdepartementet er enige i at dagens seksualundervisning trenger et løft. Derfor blir det endringer allerede til høsten.

Da kommer det nye faget «Folkehelse og livsmestring» inn på timeplanen.

Her skal kunnskap om kropp, kjønn, seksualitet, grensesetting og overgrep være godt ivaretatt.

Faget skal deles opp slik at elevene jobber med temaet i samfunnsfag, naturfag, KRLE og i gymtimen, forklarer statssekretær Grunde Kreken Almeland.

Målet med faget er at elevene skal lære seg å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Hvordan innholdet skal læres bort er det skolene selv som bestemmer.
– God seksualitetsundervisning handler også om hvordan lærerne planlegger og gjennomfører opplæringen, men læreplanene gir rammene, sier Kreken Almeland