Tror vi får se færre slike byggeprosjekter i fremtiden

Høyhus på påler helt ut i vannkanten kan snart være en saga blott. Nye byggeprosjekter gir mer rom for grøntområder i strandsonen, ifølge forsker.

Tusenvis av nye leiligheter har dukket opp på Kaldnes i løpet av de siste 20 årene.

Området ligger i både Tønsberg og Færder kommune. Der er det bygg på bygg, rett ved vannkanten med kremutsikt til brygga og kanalen.

Mange har kritisert fortettingen og kalt det rasering av sjøsiden.

– Trenger ikke flere boliger

Mona Rasmussen bor blant de høyreiste byggene, men har en park utenfor døren, og lufter ofte hunden sin der.

– Jeg har plass, men dersom jeg bodde midt inni der, hadde det blitt veldig mye, sier hun og peker mot betonglandskapet.

Det er ikke behov for flere boliger på Kaldnes, mener turvenninnen Ingrid Thormodsen.

– Synes det er nok folk her, jeg.

Åpner kysten

Nå skal resten av den gamle industritomta utvikles. Et område like stort som Aker brygge og Tjuvholmen til sammen, skal bli til boliger og kontorer.

Denne gangen er det tatt lærdom av gamle avgjørelser.

Utbygger Kaldnes AS lover at 1000 meter kystlinje skal komme innbyggerne til gode.

– Vi skal åpne opp hele området for allmennheten og skape et av Norges mest grønne og bærekraftige områder, sier daglig leder Eirik Sunde.

Kommuneplanlegger Tron Myrén i Færder kommune tror ikke Kaldnes brygge ville blitt bygget på samme måte i dag.

– Nå er det en ny tilnærming med mer fokus på grøntareal og allmennhetens tilgang til sjøfronten.

Han sier kampene som skal tas, handler om hvor grensa skal ligge mellom strand og bebyggelse.

Myrén trekker fram Drammen og Horten som byer hvor man har lykkes med å åpne opp for innbyggerne ved kysten i sentrum.

Vinn-vinn

Vi får se mer av denne type bygging i fremtiden, tror forsker i samfunnsplanlegging, Marianne Singsaas i Telemarksforskning.

– Det er blitt fokusert mye på byggeforbud i 100-metersonen. Jeg tror de fleste nye byggeprosjekter inkluderer soner som er tilgjengelig for alle, sier hun.

Norge er forpliktet til å verne 30 prosent av arealet innen 2030.

For å oppnå dette målet, mener forskeren at vi må verne mer kyst i urbane strøk.

– I Norge har vi vært veldig flinke til å verne fjell, men ikke kysten, sier Singsaas.

Tønsberg og Færder er en del av de tettest befolkede regionene i landet.

– Det er press om arealene, de er urettferdig fordelt. Noen har god tilgang til rekreasjonsarealer. Andre har det ikke, sier hun.

– Hvis jeg var lokalpolitiker her, ville jeg fulgt dette prosjektet veldig tett og sørget for at utbyggernes intensjoner om å tilrettelegge for allmennheten ikke bare er ord, men følges opp i praksis.

Sjøfront og grøntareal

Eirik Sunde i Kaldnes AS sier 40 prosent av området skal bestå av åpen sjøfront med parker og sykkelstier.

– Kritikere mener det vil være bedre å restaurere området til å bli et grøntareal. Er ikke det en bedre idé for allmennheten?

– Det skal også være økonomisk bærekraft i det vi gjør. Det er en stor boligressurs for kommunene i mange generasjoner fremover, sier Sunde.

Han har mer tro på en grønn byutvikling og samtidig verne om områdene rundt.

Lukker ikke døren

Julie Estdahl Stuestøl i Miljøpartiet De Grønne lukker ikke døren for mer utbygging på Kaldnes.

– Det er viktig at vi er varsomme med å ha altfor høye bygg langs kanalen. Vi må også ha åpne og grønne plasser, som er attraktive for innbyggerne våre, sier Stuestøl.

– Har man lært av tidligere prosjekter?

– Det tror jeg, absolutt. Vi skal forvalte på en god måte sammen med utbyggere og beboere.