Tomater «à la Mars» testes på jorden

Se for deg at du skal bosette deg på Mars. Der er det ikke luft, jord eller vann. Derfor må du pakke med deg jord med bakterier og sopp, meitemark, frø og vann.

Nasa har utviklet en modell for matproduksjon der ingenting går tapt. Det går bare rundt og rundt. Avføring, matrester og planterester blir til luft, vann og mat. Igjen og igjen.

Fremtiden er her

I et hypermoderne veksthus utenfor Tønsberg tester de metoden. Matavfall kommer i lastebil. Hageavfall leverer folk. Bøndene leverer møkk og urin. Det blandes godt.

Ut kommer biogass, matjord, gjødsel og ny mat. Foreløpig bare tomater.

Når tomatene er høstet går planterestene inn i blandingen igjen. Så begynner prosessen forfra.

– Alt kan dyrkes på denne måten, men korn og poteter er ikke lønnsomt, sier Ketil Stoknes. Han har doktorgrad i sirkulær matproduksjon.

For den som vil vite mer om sirkulær matproduksjon.

Kan fø en stor norsk by

Det er mye å passe på i veksthuset. CO₂ fra avfallet gir god vekst. I kompostjorda jobber tusenvis av meitemarker for å gjøre avfall til plantenæring.

Luft og temperatur må være helt riktig. Det kan ikke luftes, så klimaet overvåkes konstant. Såpebobler i den doble veggen skjermer for sola.

Forsker Ketil Stoknes sier at slike veksthus kan dyrke grønnsaker nok til å fø på hele Bergen. Hele året. Helt utslippsfritt. Det er 30 ganger mer effektivt enn å dyrke grønnsaker ute.

Og ikke bare det

Biogass til bussene. Jord som ikke trenger kunstgjødsel. Gjødselvann tilbake på åkeren. Kompetanse i verdensklasse og altså; tomater. Alt kommer fra Den magiske fabrikken.

På en åker i Åsgårdstrand tester de gjødselvannet som blir til overs i fabrikken. Rad på rad med vårløk står stram og grønn. De er høyere, kraftigere og grønnere enn de som har fått vanlig gjødsel.

Bonden Bjørge Madsen er ikke i tvil om hva som fungerer best.

– Det handler om det som skjer under bakken, sier han fornøyd.

Smaker det godt?

Det lukter ikke godt der matavfall og kumøkk blandes. Men nå ligger tomatene blanke, røde og struttende i Meny-butikken på Revetal.

Patricia Venås er en av de faste kundene. Hun syns det gir en god følelse å handle de spesielle tomatene. At de er kortreiste og klimavennlige.

– Det viktigste er at det smaker godt, sier hun og putter to klaser i handlevogna.

Rett i nærheten står daglig leder i Reklima, Ivar Hagemoen. Han skal lage et marked for tomatene.

Nå smiler han stolt over å ha levert 17 tonn med tomater tilbake til forbrukerne. Så havner sikkert noen i matavfallet og dermed tilbake til Den magiske fabrikken.

Og så videre. Og videre.