To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år

Etterlatte forstår ikke hvordan det kunne skje.

Tom Lien utenfor farens hus på Jaren 7.mai 2020.

SINT: Tom Lien blir sint og lei seg over at nok en person er skutt og drept av politiet.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Tom Lien husker godt da han fikk beskjeden i august i fjor. Faren var skutt og drept av politiet på Jaren.

Drøyt ett år senere ble enda en psykisk syk mann truffet av dødelige politiskudd. Denne gangen på Bolkesjø utenfor Notodden.

I begge sakene ble politiet kalt ut for å hjelpe AMK.

Kritisk

Tom Lien er ikke overrasket. Han har fryktet dette.

– Jeg ble forbanna rett og slett. Sint, ergerlig og lei meg.

Riksadvokaten henla saken som omhandlet faren hans i høst.

– Det har vært en tung prosess. Jeg misunner ikke familien på Bolkesjø i det hele tatt. De har en tøff tid foran seg, sier Tom Lien.

Pårørende i begge sakene stiller spørsmål til politiets vurderinger i hendelsene som involverte to psykisk syke personer.

Broren til 39-åringen på Bolkesjø mener et liv kunne vært spart.

– Politiet burde lyttet til de som stod utenfor. De som kjente broren min, sier Ken Roger Dalen.

Politiet kommenterer ikke kritikken. De venter etterforskningen fra Spesialenheten for politisaker.

Ken Roger Dalen

Ken Roger Dalen mistet broren sin her på Bolkesjø.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / NRK

– Må trene mer

Professorene Ole Boe og Glenn-Egil Torgersen har forsket på politiet i krisesituasjoner. De mener politiet har for dårlig mental trening.

De tror ikke håndtering av psykisk ustabile personer får nok oppmerksomhet.

– Vanlige politifolk har ikke nok trening i slike situasjoner, sier Ole Boe.

Han er professor i organisering og ledelse og har doktorgrad i beslutningspsykologi. Han har også erfaring fra Forsvaret.

Boe mener det er viktig for politiet å trene mer på å regulere aggresjonsnivå, evne til å kommunisere og evne til å trekke seg unna.

– Disse situasjonene oppstår veldig uforutsett. Det eskaleres raskt, og du er nødt til å ta til deg ny informasjon. Det tror jeg de kan trene veldig mye mer på, sier Boe.

Glenn-Egil Torgersen er professor i pedagogikk ved USN Handelshøyskolen og har doktorgrad i psykologi. Ole Boe, professor i organisasjon og ledelse ved USN Handelshøyskolen, med doktorgrad i beslutningspsykologi.

Professorene Glenn-Egil Torgersen og Ole Boe.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Øker

Politidirektoratet ser en markant økning i antall oppdrag som har med psykisk helse å gjøre.

Ressursbruk i politiet knyttet til psykisk helse

2014

2019

Bistand helsevesen

2 985

16 052

Transport psykiatri

455

1 547

Psykiatri

6 090

22 091

Psykiatri permisjon

26

23

Psykiatri refusjon

250

1 555

Fremstilling lege

1 094

9 484

TOTALT

10 900

50 752

Kilde: Politidirektoratet. Se utdypende informasjon fra Politidirektoratet knyttet til disse tallene nederst i saken.

Nå jobber Politidirektoratet sammen med Helsedirektoratet. De ser på retningslinjene for oppgaver og samarbeid mellom politi og helsevesen.

– Det er for tidlig å si noe om antallet oppdrag eller innholdet i oppdragene medfører at vi må endre på vår trening eller kompetanse, sier seksjonssjef Elisabeth Rise.

Elisabeth Rise, POD

Elisabeth Rise, seksjonssjef i Politidirektoratet.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Politiet jobber hele tiden med å bli bedre, sier hun. Politihøgskolen tilpasser utdanningen etter politidistriktenes behov.

Mye av treningen handler om å håndtere eskalering og de-eskalering av situasjoner. Studentene får undervisning om psykiske lidelser.

– I tillegg til å lære teori går studentene også gjennom praktiske øvelser, der de for eksempel må håndtere et oppdrag med en person i psykotisk tilstand.