To psykisk syke skutt og drept av politiet på ett år

Tom Lien husker godt da han fikk beskjeden i august i fjor. Faren var skutt og drept av politiet på Jaren.

Drøyt ett år senere ble enda en psykisk syk mann truffet av dødelige politiskudd. Denne gangen på Bolkesjø utenfor Notodden.

I begge sakene ble politiet kalt ut for å hjelpe AMK.

Kritisk

Tom Lien er ikke overrasket. Han har fryktet dette.

– Jeg ble forbanna rett og slett. Sint, ergerlig og lei meg.

Riksadvokaten henla saken som omhandlet faren hans i høst.

– Det har vært en tung prosess. Jeg misunner ikke familien på Bolkesjø i det hele tatt. De har en tøff tid foran seg, sier Tom Lien.

Pårørende i begge sakene stiller spørsmål til politiets vurderinger i hendelsene som involverte to psykisk syke personer.

Broren til 39-åringen på Bolkesjø mener et liv kunne vært spart.

– Politiet burde lyttet til de som stod utenfor. De som kjente broren min, sier Ken Roger Dalen.

Politiet kommenterer ikke kritikken. De venter etterforskningen fra Spesialenheten for politisaker.

– Må trene mer

Professorene Ole Boe og Glenn-Egil Torgersen har forsket på politiet i krisesituasjoner. De mener politiet har for dårlig mental trening.

De tror ikke håndtering av psykisk ustabile personer får nok oppmerksomhet.

– Vanlige politifolk har ikke nok trening i slike situasjoner, sier Ole Boe.

Han er professor i organisering og ledelse og har doktorgrad i beslutningspsykologi. Han har også erfaring fra Forsvaret.

Boe mener det er viktig for politiet å trene mer på å regulere aggresjonsnivå, evne til å kommunisere og evne til å trekke seg unna.

– Disse situasjonene oppstår veldig uforutsett. Det eskaleres raskt, og du er nødt til å ta til deg ny informasjon. Det tror jeg de kan trene veldig mye mer på, sier Boe.

Øker

Politidirektoratet ser en markant økning i antall oppdrag som har med psykisk helse å gjøre.

Kilde: Politidirektoratet. Se utdypende informasjon fra Politidirektoratet knyttet til disse tallene nederst i saken.

Nå jobber Politidirektoratet sammen med Helsedirektoratet. De ser på retningslinjene for oppgaver og samarbeid mellom politi og helsevesen.

– Det er for tidlig å si noe om antallet oppdrag eller innholdet i oppdragene medfører at vi må endre på vår trening eller kompetanse, sier seksjonssjef Elisabeth Rise.

Politiet jobber hele tiden med å bli bedre, sier hun. Politihøgskolen tilpasser utdanningen etter politidistriktenes behov.

Mye av treningen handler om å håndtere eskalering og de-eskalering av situasjoner. Studentene får undervisning om psykiske lidelser.

– I tillegg til å lære teori går studentene også gjennom praktiske øvelser, der de for eksempel må håndtere et oppdrag med en person i psykotisk tilstand.