Tar emojier inn i klasserommet

Japanske emoji-symboler brukes flittig i kommunikasjon, både av barn og voksne – i meldinger, på Facebook og på Instagram.

Nå har lærerstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold tatt de japanske animasjonene med inn i klasserommet.

– Før satte man sammen det man hadde av kolon og parentes for å lage en smiley eller en hund. Noen var avanserte og lagde tegn over mange linjer, sier billedkunstner og lærer ved høgskolen, Anne Traegde.

• Les også: Emoji-symbolene ser syke ut

– Et globalt språk

Nå er det som regel ferdiglagde animasjoner og smileyer, såkalte emoji, folk sender til hverandre.

– Det har blitt et globalt språk allerede.

Traegde viser til at mange barn har vokst opp med denne formen for kommunikasjon.

– Min nabo på elleve år sender mange smileyer og animasjoner frem og tilbake til venninnen sin hvis de er perlevenner. Er de uvenner kommer det stilrene tekstmeldinger uten en eneste emoji. Så her er det et underliggende språk som barn skjønner, som vi voksne kanskje ikke har fått med oss enda.

Inn i klasserommet

Nå har lærerstudentene tatt emojiene med inn i kunst- og håndverkstimene til elever mellom 1. og 7. klasse.

Elevene har fått i oppdrag å tegne emojier, lage bøker av emojier og finne opp egne emojier.

Mange mener emojier ødelegger språket, men lærerstudent Turid Bakos har erfart at elever med lese- og skrivevansker kan dra nytte av denne måten å kommunisere på.

– Jeg møtte elever som hadde trøbbel med skriving og lesing, og det å se hvordan de plutselig fikk en arena å formidle på, var utrolig. Plutselig hadde de også noe å komme med, sier hun.

Bakos får støtte fra Traegde.

– Jeg tror helt sikkert det har en positiv effekt. Tegneserier er glimrende, du får en støtte mellom tekst og bilde.

• Les også: – Dette var uvanlig lite vellykket av Apple

Uttrykker følelser

Prosjektet har blitt tatt godt imot av elevene. Bakos peker på at emojier også kan gjøre det lettere å uttrykke følelser.

– Vi er kanskje ikke så flinke til å snakke veldig mye om følelser, og da er emojier en fin måte å uttrykke det på, sier hun.

Lærerstudent Hanna Kennedy Berg peker på at det også finnes ulemper med «mobilspråket».

– I «mobilmeldinger» er det gjerne ufullstendige ord, ufullstendige setninger og emojier og ungdomsskolelærere ser at de tar med seg dette inn i for eksempel fortellinger i norsk-faget. Sånn sett har det en negativ effekt fordi man får dårligere skriftlig språk.