Møllspist frakk ble sydd om til festdrakt

– Her er det fullt gjenbruk, sier Rakel Kjeldsberg Wabø (29) om stoffene til festdraktene hun syr.

Den første festdrakta ble akkurat ferdig til 17. mai i 2020. Det var så gøy og givende at hun sydde en festdrakt til samboeren i år. Hun er i gang med en ny festdrakt til seg selv. Deretter skal hun sy til søsteren sin.

– Jeg føler det blir mer unikt, fordi det blir plagg som har en historie. Det skal mye til at andre har noe lignende. Det er så mye bruk og kast i verden og jeg prøver ikke å være med på det hamsterhjulet, sier hun.

Fra bestemors skuff til festplagg

Hun leter i gjenbruksbutikker og på loppemarked etter gardiner eller annet som kan egne seg til festdrakt. En damaskduk i bestemors skuff ble sydd om til skjorte til samboerens festdrakt.

Nikkersen er laget av en litt møllspist ullfrakk. Den ble funnet etter opprydding på foreldrenes loft. Vesten er en gammel gardin.

Festdrakta ble ferdig på to måneder og kostet rundt 500 kroner. Sko og hatt er nye og er ikke med i prisen.

– Jeg tror jeg føler meg finere enn da jeg hadde bunad som liten, sier samboeren Kristian Pedersen Trejos.

Festdraktene til henne selv har kostet rundt 200 kroner.

Flere syr festdrakter

Syfellesskapet Fæbrik har merket at mange vil sy festdrakt av brukte tekstiler i år.

– Jeg tipper mange kommer til å stille opp i gjenbruksmaterialer 17. mai, sier Ingrid Bergtun, som er en av gründerne i Fæbrik.

Fæbrik har solgt nesten 2000 mønstre til festdrakt for kvinner etter lanseringen 17. mars, ifølge Bergtun. 100 personer hadde på seg selvlagde festdrakter i Frognerparken da de arrangerte et treff i april.

Bergtun sier Fæbrik har ambisjoner om å lansere mønster til festdrakt til herre og barn også, siden de har fått mange forespørsler.

Opptatt av miljø

Hun mener interessen for festdraktene viser at mange ser at allerede produserte tekstiler ikke er noe dårligere alternativ til nye stoffer.

Dessuten tror hun flere er blitt bevisste på hvordan klesindustrien påvirker miljøet, blant annet etter oppslag om berg av kasserte klær i en ørken i Chile.

Ny bruk av tekstiler i festdrakt

Leder Camilla Rossing i Norsk institutt for bunad og folkedrakt sier festdrakter i flere år har vært populære.

– Det vi har sett de siste årene, tror jeg er noe nytt; at man tar i bruk andre typer tekstiler som duker og putetrekk, som opprinnelig har vært noe annet, og bruker det om igjen i en festdrakt.

En festdrakt skiller seg fra en bunad ved at den kan ha nytt uttrykk hvert år, ifølge Rossing. En bunad har en sterkere tilknytning til en lokal draktskikk. Den er knyttet til et sted. En festdrakt trenger ikke å ha tilknytning til et geografisk område og har lettere stoffer.

Hun frykter ikke at bunadene blir utkonkurrert av festdrakter.

– De norske bunadene har blitt brukt siden rundt år 1900 og noen før det. Nordmenn setter veldig pris på bunadene sine.