En masterstudie i avansert klinisk allmennsykepleie har utløst en het debatt i helsesektoren.
Sykepleiere med mastergraden vil nemlig ha spesialistgodkjenning for å kunne ta over legeoppgaver.
Utvidet ansvar
Brita Roaldset Sundby jobber som avansert klinisk sykepleier i Tønsberg kommune. Hun følte hun trengte mastergraden for å stå bedre rustet i møte med pasientene.
– Jeg følte noen ganger at jeg kom til kort og jeg ønsket mer faglig påfyll for å være tryggere i rollen som sykepleier der ute i hjemmet.
Etter samhandlingsreformen blir pasienter, mange med et komplekst sykdomsbilde, sendt tidligere hjem enn før. Og fastlegene har ofte ikke mulighet til å følge opp alle pasientene på en forsvarlig måte, mener Sundby.
Vil ha status som spesialister
Sundby mener at de burde bli godkjent som spesialister, og dermed få myndighet til å utføre noen av oppgavene legene har i dag, slik at pasientene kan bli bedre ivaretatt.
– Det er naturlig at vi kan legge inn pasienter på sykehusavdelinger og ha en begrenset myndighet til å skrive ut enkelte vanlige resepter.
Hun legger til at hun kjenner sin egen kompetanse og ikke vil gå utover den, og vil rådføre seg med leger eller andre spesialister ved behov.
– Veldig uklokt
Tom Ole Øren er tidligere leder i Allmennlegeforeningen, og nå leder i Legeforeningen i Vestfold. Han mener en to år lang masterstudie ikke kan sammenliknes med en legeutdanning, og absolutt ikke er nok for å drive med medisinsk diagnostikk.
– Dette grenser opp til hva en erfaren fastlege skal gjøre, som jeg selv vet er veldig avansert og vanskelig av og til.
Øren mener også at legene burde vært invitert inn til et tettere samarbeid i utarbeidelsen av mastergraden.
– Dette innbyr ikke til samarbeid ved at vårt fagmiljø og legeforeningen ikke har fått være med. Det synes vi er veldig uklokt.
Samarbeid
– Pleier sykepleierne å være med når man utvikler legeutdanningen?, spør Lisbeth Fagerström retorisk til Ørens utspill.
Hun er professor i sykepleievitenskap ved Universitet i Sørøst-Norge, og står bak masterstudiet i avansert klinisk allmennsykepleie. Hun mener påstandene til Øren ikke stemmer.
– Samarbeidet med legen er kjempeviktig. Vi har hatt med leger fra kommuner og sykehus helt fra starten, sier Fagerström.
Hun håper Norge vil gi spesialistgodkjenning til sykepleierne. Hun mener landet trenger spesialistsykepleiere for å møte utfordringen helsesektoren står ovenfor.
– Det er alltid en kamp for hver spesialistgodkjenning. Fordi denne mastergraden gir en så tydelig klinisk kompetanse, håper jeg virkelig at Norge våger å ta dette steget, sier Fagerström.
Øren tror ikke mastergraden vil føre til en spesialistgodkjenning. Og at legene er invitert inn til et samarbeid, er ukjent for han.
– Jeg vet ikke hvilke leger de sikter til. Det er i hvert fall ikke legeforeningen eller det fagmiljøet jeg kommer fra.
Øren mener det viktigste nå er å se fremover å gjøre det beste ut av situasjonen.
– Vi gjør ting som vil påvirke pasientene. Da er det viktig at vi samarbeider fra dag en, tenker jeg. Det har vi ikke nødvendigvis fått til i denne saken.
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslaget om spesialistgodkjenning ut på høringsrunde til berørte parter. Om de får godkjenning som spesialister, vil bli avgjort rundt nyttår av helsedirektoratet.