Her besøker Tore konas urne hver dag

Tore Fløistad mistet kona si i fjor høst. Nå besøker han urneveggen på Notodden nesten hver dag.

Gjennom glassdøra ser han inn til den røde urna.

– For meg betyr det veldig mye. Jeg føler at nærheten til henne er mye større når jeg ser urna, sier Fløistad.

Eget ønske

Fløistad forteller at han besøker kona nesten hver dag. Da snakker han om dagligdagse ting, som hva han har gjort og hvem han har besøkt.

– Jeg synes det gjør godt. Men det blir ikke noen toveissamtale, det kan det jo ikke bli.

Da den nye urneveggen på Notodden ble presentert, bestemte kona Grethe Fløistad seg umiddelbart for at her ville hun ligge. Etter dødsfallet i fjor, har mannen måttet vente med å få plassert urna i veggen, fordi Familiedepartementet måtte endre gravplassloven før rommene kunne tas i bruk.

– Jeg greide å gjøre det som Grethe ønsket at jeg skulle gjøre, nemlig få henne inn på veggen her, sier enkemannen.

Les også Urnen forsvant på toget: Hvor er Anna Marie?

Urneveggen består av fire etasjer, og det kan settes inn urner fra begge sider. Til sammen kan veggen romme 700 urner.

Foreløpig er det tre familier som har fått sitt gravsted her.

– Jeg har i alle fall 10 familier, om ikke flere, som har vært innom meg på kontoret for å kunne forsikre seg om at dette kan bli deres nye familiegravsted, når den tida kommer.

Det forteller kirkeverge Håvard Russnes.

Forventer flere søknader

Det er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som har regional gravplassmyndighet for hele landet. Det betyr at det blant annet er de som får spørsmål og søknader om etablering av gravplasser.

– Vi opplever en økt interesse for urnevegg. Det er flere som spør om det, og flere som ønsker å restaurere gamle vegger.

Det forteller fagsjef for faggruppe gravplass hos Statsforvalteren, Åse Skrøvset.

Etter at de nye endringene i gravplassloven trådde i kraft i 2021, og gravplassforskriften 2022, ble det igjen tillatt med urnevegg.

Foreløpig har det ikke kommet noen flere søknader, men Skrøvset sier de forventer at det kommer.

Tidligere fantes det en rekke urnehaller knyttet til krematorium i Norge. I 1997 ble ordningen avviklet, bortsett fra i Narvik, som har en utendørs urnevegg i Fredskapellet.

– Det var få som brukte de, og de fleste av veggene var innendørs. Dette gjorde det tungvint, med tanke på at man for eksempel måtte ha en person til å låse opp og igjen for besøkende, forteller Skrøvset.

Det at det nå igjen kan etableres urnevegger, gir dem som skal gravlegge sine nærmeste, flere muligheter.

Stor interesse for stellefrie gravplassar

I Notodden bygger dei den første urneveggen i landet på mange tiår.

Internasjonal oppmerksomhet

Med en spesiell minnelund og urnevegg er kirkevergen på Notodden stolt over det som blir framtidas gravplasser.

Notodden går foran og får oppmerksomhet, også utenfor landets grenser.

Nylig hadde de blant annet besøk av en dansk biskop, som ble imponert over urneveggen.

– Selv en dansk biskop med de gravplassene de har der, så noe her på Notodden som de ikke har i Danmark, sier Russnes.

Foran den store urneveggen vet Tore Fløistad at en dag vil også han få sin plass i rommet, ved siden av kona si.

– Vi var sammen i 54 år før hun døde, og vi skal fortsette etterpå, avslutter Fløistad.

Les også Flere gjør som Therese: Faren blir en del av havet