Riksantikvaren har bestemt at det skal brukes milebrent tjære på stavkirkene.
Nå er den norske tjærebanken snart tom. Det kan ramme fremtidig vedlikehold på kirkene.
– Vi skal bruke de originale produktene og teknikkene som ligger bak, sier Lars Erik Haugen i Fortidsminneforeningen.
Han anslår at etterslepet er på 10.000 liter tjære.
Nå er det satt i gang en dugnad for å lære opp nye tjæreprodusenter.
– En 1000 år gammel tradisjon står i fare for å dø ut, sier Haugen.
Viking-oppskrift
For å utvinne tjære fra tre, brukes en tjæremile.
Tyrived legges i en sirkel og settes fyr på. På toppen ligger det fuktig torv som sørger for at treet brenner tregt.
Tjæren renner ut i bunn av mila.
Oppskriften går helt tilbake til vikingtiden, da tjære ble brukt til å impregnere skipene.
– Det som står på spill, er verdensarven vår. Vi ønsker å bevare stavkirkene, de unike trebygningene er blant verdens eldste trebygninger, sier Haugen.
300 liter
Foreningen har ansvar for åtte av 28 stavkirker i Norge.
Et generasjonsskifte har sørget for at det de siste årene er blitt produsert for lite tretjære.
Derfor har Guvikhaug vikinglag på Nordagutu midt i Telemark blitt med på en i nasjonal dugnad.
Målet var å produsere minst 300 liter tjære fra mila.
Høvding i vikinglaget Per Øyvind Gulliksen gleder seg over synet av tjukk og brunsvart tjære som renner ut av mila.
– Dette er det sorte gullet. Denne lukta har de kjent for 1000 år siden. Nå er den tilbake, sier han.
Vikinglaget klarte å produsere 450 liter.
– Monumenter
Leder for dugnaden er Lars Erik Haugen i Fortidsminneforeningen. Han håper den vil føre til at flere miljøer starter å produsere tjære.
Seniorrådgiver Henrik Smith hos Riksantikvaren sier de har sponset tjæreprosjektet med nesten 400.000 kroner i år.
– Vi vil ikke bruke industrielt fremstilt tjære, men holde tradisjonene ved hevd. Vi er opptatt av tradisjonshåndverket. Det er brukt tjære i lang tid og vi vet at det funker, sier han.
Smith mener stavkirkene er monumenter som viser frem byggteknikk og håndverkstradisjoner.
– Men også datidens trender og ikke minst hvilken betydning disse byggene hadde for folk nært og fjernt, sier Smith.