Hopp til innhold

Stavkirker mangler tusenvis av liter tjære: – Verdensarven står på spill

Stavkirker trenger tjære for å ikke råtne, men snart er det tomt i lagrene.

Heddal stavkirke

HEDDAL: Stavkirkene trenger tjære til både vegger og tak. Tjæren danner et beskyttende lag. Heddal stavkirke i Notodden skal ha blitt bygget mellom 1200 og sent på 1300-tallet.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Riksantikvaren har bestemt at det skal brukes milebrent tjære på stavkirkene.

Nå er den norske tjærebanken snart tom. Det kan ramme fremtidig vedlikehold på kirkene.

– Vi skal bruke de originale produktene og teknikkene som ligger bak, sier Lars Erik Haugen i Fortidsminneforeningen.

Han anslår at etterslepet er på 10.000 liter tjære.

Nå er det satt i gang en dugnad for å lære opp nye tjæreprodusenter.

– En 1000 år gammel tradisjon står i fare for å dø ut, sier Haugen.

Lars Erik Haugen i Fortidsminneforeningen.

MILE: Lars Erik Haugen vil lære bort kunnskap om produksjon av tjære i en mile.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Viking-oppskrift

For å utvinne tjære fra tre, brukes en tjæremile.

Tyrived legges i en sirkel og settes fyr på. På toppen ligger det fuktig torv som sørger for at treet brenner tregt.

Tjæren renner ut i bunn av mila.

Tjæremile på Nordagutu.

MILE: Våt torv skaper røyk fra mila, og hindrer treverket i å brenne opp for raskt.

Foto: Bo Lilledal Andersen / NRK

Oppskriften går helt tilbake til vikingtiden, da tjære ble brukt til å impregnere skipene.

– Det som står på spill, er verdensarven vår. Vi ønsker å bevare stavkirkene, de unike trebygningene er blant verdens eldste trebygninger, sier Haugen.

300 liter

Foreningen har ansvar for åtte av 28 stavkirker i Norge.

Et generasjonsskifte har sørget for at det de siste årene er blitt produsert for lite tretjære.

Derfor har Guvikhaug vikinglag på Nordagutu midt i Telemark blitt med på en i nasjonal dugnad.

Målet var å produsere minst 300 liter tjære fra mila.

Høvding i vikinglaget Per Øyvind Gulliksen gleder seg over synet av tjukk og brunsvart tjære som renner ut av mila.

– Dette er det sorte gullet. Denne lukta har de kjent for 1000 år siden. Nå er den tilbake, sier han.

Vikinglaget klarte å produsere 450 liter.

Høvding i vikinglaget Per Øyvind Gulliksen holder opp en trepinne med tjære.

TJÆRE: Høvding i vikinglaget Per Øyvind Gulliksen holder opp en trepinne med tjære.

– Monumenter

Leder for dugnaden er Lars Erik Haugen i Fortidsminneforeningen. Han håper den vil føre til at flere miljøer starter å produsere tjære.

Seniorrådgiver Henrik Smith hos Riksantikvaren sier de har sponset tjæreprosjektet med nesten 400.000 kroner i år.

Vi vil ikke bruke industrielt fremstilt tjære, men holde tradisjonene ved hevd. Vi er opptatt av tradisjonshåndverket. Det er brukt tjære i lang tid og vi vet at det funker, sier han.

Smith mener stavkirkene er monumenter som viser frem byggteknikk og håndverkstradisjoner.

– Men også datidens trender og ikke minst hvilken betydning disse byggene hadde for folk nært og fjernt, sier Smith.