Slik sikrer du den digitale arven

– Alle bør sørge for å dele mapper med viktige bilder og filer med familiemedlemmer, mens man ennå lever, sier Hans Marius Tessem i slettmeg.no.

Vi lever stadig mer digitalt, og har bilder, dokumenter og brukerkontoer spredt på et utall antall tjenester på nett.

– Det kan være vanskelig for pårørende å finne fram til verdifulle minner når en person dør, sier Tessem.

Tar tid

Hos flere skylagringstjenester kan pårørende få tilgang til alle filene til en person som er død dersom man legger fram dokumentasjon.

Tessem mener det kan være problematisk dersom pårørende får full tilgang til en avdøds personlige filer og usorterte bilder.

– Dersom man for eksempel har vært i et tidligere forhold og har bilder av eksen, kan det lett misforstås når man ikke er i live og kan begrunne bildene, sier han.

– Bruk testament

Advokat Hanne Skråmm Espeland i Tenden Advokatfirma i Tønsberg, jobber med arverett og sier det tradisjonelle dødsboskiftet er blitt mer digitalt.

– Vi ser at det stadig dukker opp utfordringer knyttet til avdødes digitale liv. Folk er ikke bevisst nok til å ta med informasjon om digitale eiendeler i testamentet, sier Espeland.

Hun mener de som skriver testamente, bør vurdere om det er behov for et eget punkt som gjelder digitale eiendeler og informasjon rundt det.

– Vi anbefaler ikke noen å gi bort passord til andre. Det tryggeste er derfor ved testament å gi noen som står deg nær en adgang til å innhente all nødvendig påloggingsinformasjon etter at man er død, dersom man ønsker det, sier Espeland.

– Hva med unge mennesker som ikke har begynt å tenke på testamentet?

– Jeg er per i dag ikke kjent med andre fullgode løsninger. Testament er aktuelt for alle som ønsker å legge føringer for verdier og eiendeler etter død, uansett alder.

Ulik praksis

Ifølge advokaten bør det stå hvilke kontoer, tilganger, bilder og annet som skal slettes når man dør eller hvem som skal forvalte affeksjonsverdi som bilder.

Espeland sier det er stor variasjon i hvor enkelt det er for pårørende å få tilgang til filer som er lagret hos ulike nettselskaper, dersom de ikke har passordet.

I noen tilfeller vil en skifteattest eller bostyrerattest være tilstrekkelig for å få tilgang til nødvendig påloggingsinformasjon.

– Dette er et område som er under stadig utvikling, og de ulike selskapene har tilknytning til ulike land med ulik praksis og krav, sier hun.

Slik gjør de unge:

Ane Marte Haldorsen (30): – Jeg har skrevet ned hvor jeg har brukerkontoer på nett i en bok, også har jeg backup av bilder på harddisker i tillegg.

Jakob Jøsok (22): Jeg har faktisk aldri tenkt på hva som skjer med filene mine når jeg dør, men det burde jeg kanskje gjøre.

Mariam Engstrøm (28): – Jeg har ikke tenkt så mye på hva som skjer med brukerkontoene og filene mine dersom jeg dør. Men en venninne har satt opp meg som pårørende på hennes Facebook-konto, slik at jeg kan ta hånd om den, skulle hun dø.

Daniel Volleng (24): – Jeg har ikke så mye bilder eller lignende ute på nett, og bryr meg fint lite om hva som skjer etter jeg dør.