Hopp til innhold

Skrinne vannmagasiner – trenger søkkvåt høst

Vannmagasinene trenger betydelig mer nedbør enn vanlig denne høsten for å i det hele tatt nærme seg normale tilstander.

Sundsbarmvatnet i Telemark

Direktebildene fra Sundsbarmvatnet, som er en del av Skiensvassdraget, er nå avsluttet. Innsjøen leverer vann til et kraftverk.

Hele sommeren falt det mindre nedbør enn normalen i store deler av Sør-Norge. Det etterfulgte en vinter med mindre snø enn normalt, i hvert fall rundt Møsvatn i Telemark. Det sier Jostein Eggerud i Øst-Telemarkens brukseierforening.

Nye tall fra NVE viser at norske vannmagasiner i sørlige deler av Sør-Norge og Østlandet har en fyllingsgrad på henholdsvis 50,6 og 68,8 prosent.

– Det har ligget på mellom 60 og 80 prosent av normal snømengde de siste to årene. Når vi i tillegg får en tung periode med lite nedbør da, blir det anstrengt.

De siste dagene har det kommet 70 mm nedbør i Tinnsjøen.

– Det bidrar til en etterlengtet oppgang av magasinet og en viktig tilførsel etter et halvt år med beskjeden nedbør, sier Eggerud.

Mye av nedbøren går til oppfylling av grunnvann og markvann, så jo mer intens nedbøren er, jo mer kommer til magasinene, forklarer han.

I fjor kom det 160 millimeter nedbør på kort tid på høsten. Hvis det faller rett ned i Møsvatn, betyr det påfyll på nesten 12,5 milliarder liter vann, viser beregninger NRK har gjort.

I tillegg kommer vann fra nedbørfeltet til Møsvatn, som er på 1500 kvadratkilometer.

– Men det må være en markant økning i nedbør over tid for å nærme seg en normalsituasjon. Vi ønsker oss mye regn og snø, sier Eggerud.

Les også: Varsler miljøkrise i nedtappa vann: Krever magasinrestriksjoner

Varsler krise
Varsler krise

Må regne betydelig mer enn vanlig

Det hjelper ikke at det bare regner mye i ett magasin eller ett område. Alle vannmagasinene i Sørvest-Norge må ha masse nedbør.

Det samme sier Grunde Johnsen i Otteraaens Brugseierforening, som er ansvarlig for reguleringene i Otravassdraget i Agder. Øverst i vassdraget ligger Vatnedalsvatnet, også det et av landets største kraftmagasiner.

Les også: Ekstreme forskjeller mellom nord og sør: Her flyter kraftmagasinet over

Overløp Storvannet i Håkvikdalen
Overløp Storvannet i Håkvikdalen

Hvis det kommer 20–30 prosent mer nedbør enn normalt før nedbøren kommer som snø, vurderer vi at situasjonen nærmer seg normal for vår del, sier Johnsen.

I øvre del av Otra er det i år produsert 25 prosent mindre kraft enn snittet fra det siste tiåret, opplyser Johnsen.

Lav vannstand i Vatnedalsdammen i Bykle.

LAV VANNSTAND: Vatnedalsdammen i Bykle i Agder har, som man ser fra skillet i terrenget, betydelig lavere vannstand enn normalt. Vatnedalsvatn har en reguleringshøyde på 140 meter. Bildet er tatt 30. august.

Foto: Kristine Stoveland Solvang

Hjelper nedbør på prisen?

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ingen konkrete tall på hvor mye nedbør som kreves for å fylle opp vannmagasinene i dette området.

– For at nedbørsmengdene skal påvirke strømprisene, må det regne mer enn normalt for å ta igjen for den tørre sommeren, sier Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef i NVE.

Bilde hentet fra Meteorologisk institutts rapport om været juni-august 2022.

TØRT I SØR: Store områder i Sør-Norge har vært ekstremt tørt i sommermånedene i år, viser oversikten fra Meteorologisk institutt som ble publisert 2. september.

Foto: Meteorologisk institutt

I tillegg er det andre ting som bestemmer prisen ut til forbrukerne.

Krigen i Ukraina og gassforsyningen fra Russland til Europa vil være svært viktige faktorer for kraftprisene fremover, i tillegg til nedbør og temperatur, sier pressetalsperson Lars Magnus Günther i Statkraft.

Les også: Laveste fyllingsgrad i vannmagasinene på nesten tjue år

Nicolai Østhus, direktør, Øst-Telemarkens Brukseierforening
Nicolai Østhus, direktør, Øst-Telemarkens Brukseierforening

– Vil ikke nå normale nivåer denne høsten

Blåsjø på grensen mellom Rogaland og Agder produserer 7,7 terawattimer i året, og er med det Norges største kraftmagasin målt i energimengde.

Her har fyllingsgraden vært nede rundt 20 prosent på det laveste tidligere i år.

– Nå ligger fyllingsgraden på mellom 40 og 50 prosent, men normalt på denne årstiden ligger den på i overkant av 70 prosent, sier Günther i Statkraft. De har driftsansvaret for Blåsjø.

Dette enorme flerårsmagasinet trenger tre år med normalnedbør for å fylles fra null til 100 prosent.

– For å spare vann til vinteren har Statkraft nærmest ingen kraftproduksjon fra Blåsjø, sier Günther.

Det betyr at magasinet vil stige noe gjennom høsten.

– Men vi vil ikke nå normale nivåer denne høsten, gitt normalt tilsig.

Flere regnværsdager og mer intenst

Det kan likevel være håp i høst.

– Det bruker å komme mellom 300 og 600 millimeter nedbør i vårt område på tre måneder på høsten, sier Asgeir Sorteberg. Han er professor i meteorologi ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

sykler i regn

TRENGER REGN: Det er ikke sikkert alle setter like stor pris på det, men det krever mye regn i høst om det skal påvirke strømpriser, sier NVE.

Foto: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

At det regner 20 til 30 prosent over normalen på høsten, har ikke vært uvanlig det siste tiårene, opplyser Sorteberg.

1. januar 2021 gikk Meteorologisk institutt fra å bruke perioden 1961–1990 som utgangspunkt når de snakket om normalt vær. Nå er det 1991–2020.

– Det vil være en del vanskeligere å komme 20–30 prosent over den nye normalen, siden den er høyere enn den gamle, sier Sorteberg.

Når regn blir til snø, får man ikke utnyttet det før den smelter til våren, påpeker han.

I juli i år falt det mellom 50 og 75 prosent av den nedbøren som pleier å komme i områdene der vannmagasinene ligger, forteller Sorteberg.

Intensiteten i nedbøren har økt og det regner mellom 14 og 21 dager mer hvert år enn for 100 år siden.

– Generelt har bygeværet ligget for langt øst i sommer, sier meteorolog Marit Berger ved Meteorologisk institutt.

Mye av nedbøren har falt rundt Oslofjorden og i Sverige. Samtidig har det regnet godt på Vestlandet, men det har ikke kommet langt nok inn i landet.

– Det betyr ikke at det ikke har regnet bra enkelte steder i fjellet, men her er det lengre mellom målestasjonene.

Les også: Sauer må graves ut av gjørma i nedtappede vannmagasiner

Sau som sitter fast i Evje
Sau som sitter fast i Evje