Seilte Petrine trygt i land: – Hun la fra seg noen visittkort på dekk

Omringet av hav på Ormøy i Færder beiter en flokk på 17 kystgeiter.

Å spise gresstuster mellom fjellknauser, bratte stup og ulendt terreng er en drømmejobb for de norske kystgeitene.

De er designet nettopp for å klare seg i det norske kystlandskapet. Noen av dem kjenner området godt fra tidligere sommeropphold.

Men to år gamle Petrine er førstereis. Hun rakk bare å være på øya en snau uke før det gikk galt.

– Uvanlig redningsoppdrag

Denne uken var brannvesenet i Vestfold på øvelse med båten «Havkatten» da de tok på seg et noe uvanlig oppdrag.

Den vesle geita stod nede i et søkk.

– Det så ikke normalt ut, sier brannmester Arne Steinbo.

Brannmannskapene seilte inn til øya og hoppet i land. De kunne se at dyret haltet og ikke hadde det bra.

– Vi er absolutt ikke veterinærer, men geita kan ha brukket det ene benet, forteller brannmesteren på Twitter.

Steinbo og kollegene fikk fatt på bonden som eier geita, og avtalte å seile den unge frøkna trygt i land.

– Den var nervøs, stakkars. Hun la igjen noen visittkort på dekk. Ellers var hun rolig, forteller brannmesteren.

Falt ned skrent

Vel hjemme på Hauan gård i Vestfold er Petrine forslått, men ved godt mot.

Hun greier å reise seg opp selv, har appetitt og spiser godt. Det er betryggende for bonde Preben Fossaas.

Han mistenker at 2-åringen har falt ned en fjellskrent.

– Hun har detti ned. Det er stupende bratt på Ormøy. Det er bare geiter som kan klare seg i det terrenget der, sier den erfarne bonden.

Beitet på Ormøy er brukt i flere år uten ulykker. Fossaas kan følge med på geitene fra mobilen sin. Han vet til enhver tid akkurat hvor de befinner seg.

Bonden hadde allerede en gnagende uro, fordi han kunne se at Petrine stod for seg selv.

Planen var å reise ut for å se til henne, men brannvesenet kom ham i forkjøpet.

– Betyr fryktelig mye

Takket være brannvesenets raske respons kan det ha gått bedre med kystgeita enn man skulle tro, mener Fossaas.

– Jeg er lettet. Nå er det håp for henne. Det kommer bare an på hvor lang tid det tar, men det skal gå bra.

Dyra betyr mye for bonden, som understreker at han er takknemlig for at folk sier ifra, om de ser noe uvanlig på beitet i skjærgården.

Det blir noen ukers sykemelding på lille Petrine, men hun skal ikke ut i skjærgården igjen med det første, sier bonden.

– Hun skal få gå sammen med killinger og slippe å gå i det krevende terrenget mer i år.