Forsker på humor i russefeiring: – Latteren går én vei

– De fleste er russ bare for å ha det gøy, sier Sebastian Særvold som er russ ved Porsgrunn videregående skole.

Etter to år med pandemi, er årets russ ekstra glade for normal russefeiring.

Det betyr fest og moro.

Stipendiat ved Universitetet i Sørøst Norge (USN), Annette Winkelmann, understreker at hun ikke er ute etter å ødelegge moroa.

– Det jeg vil undersøke, er hva de har det gøy med, sier Winkelmann.

Hun har latter, fest og karneval som fagfelt, og har tidligere skrevet om humoren i programmet Team Antonsen på NRK.

– Guttas premisser

I den populære NRK-serien «Skam» er russefeiringen sentral. Karakteren William er på russebussen «Penetrator». Andre navn på russebusser er «Musefella» og «Dictators».

– Det synes jeg var veldig morsomt. Jeg hadde lyst til å undersøke humoren. Men da jeg gikk inn i tekstuniverset og så på sangene, var det en del andre ting som trådte frem og ikke var fullt så morsomt, sier Winkelmann.

Humoren er på guttas premisser, mener hun.

– Ikke alt ved russefeiringer er morsomt. Latteren går én vei, sier hun.

– Guttene er ofte subjektene som gjør ting, mens jentene er objekter og blir gjort noe med. Det kan likne litt på det pornografien gjør, sier hun.

Eksempler på dette er russelåter der hore-ordet blir brukt hyppig. «Guttastemning» er et annet begrep som går igjen når de selv beskriver det de driver med.

– Harry

Russen i Porsgrunn mener det er blitt normalt å bruke slike ord, uten at det betyr noe mer.

– Det er litt sånn det har vært, men personlig er jeg ikke fan av det. Jeg synes det er litt harry, sier Marius Nordbakk.

Han tror de som ikke er russ, er mer opptatt av tekstene i russelåtene enn russen selv.

Hore-ordet er blitt så vanlig at man ikke tenker over det, mener jentene.

– Jeg tror ikke jenter føler seg undertrykket fordi man synger hore og det er et negativt ladet ord. I russesanger glemmer man litt betydningen, sier Anabella Reppe.

– Når man er russ og tar på seg russebuksa, tenker man ikke over det. Det blir knyttet til fest og russetida. Jeg føler ikke at vi er blitt dårlig påvirket av det etter russetida, sier hun.

Gjør narr av likestillingen

Holdningene som russen viser til likestilling, er et slags avvik eller ungdommelig opprør, mener Winkelmann ut ifra sin forskning.

– De gjør litt narr av likestilling. I en del sanger kan vi høre uttrykk som «Ingen liker feminister» og «Jævla feminister», forteller hun.

Winkelmann mener samfunnet på et vis unnskylder mye av det som skjer med å kalle det et overgangsritual.

– Forskningen på overgangsritualer og subkulturer har oftest handlet om gutter og deres måter å være mer bråkete og synlige på, forklarer hun.

Media er med på å forsterke dette, mener Winkelmann.

– I media ser man veldig lett guttenes måte å feire på, med å gjøre overskridende ting. Det er problematisk, men vi er blitt vant til å se det gutta gjør og i mindre grad, det jentene gjør, sier hun.

Guttene mener det er humor.

– De er opptatt av at det bare er for moro, og at de som tar på alvor, ikke har skjønt det, fant hun.

Jentene aksepterer

Også jenter er med på at kjønnsrollene i russelåtene er humor, påpeker forskeren.

– Men jeg opplever at de har et ambivalent forhold til det. De synes på en måte at det ikke er greit, men aksepterer det for ikke å ødelegge moroa, sier Winkelmann.

Hun gleder seg til å kunne fortsette feltarbeidet på russetreffet på Lillehammer, men også samtaler og observasjon av russ.

De to siste årene med pandemi har russefeiringen handlet om hva de får lov til.

Russefeiring er veldig viktig for ungdommene, understreker hun.

– Det styrer livet deres i en periode. Intense vennskap oppstår og de er veldig opptatt av hverandre. Fordi det er en tradisjon, er det nesten som en oppgave, og for noen kanskje en byrde, sier Winkelmann.