Samhandlingsreformen koster dyrt

Det å ta i mot pasienter raskere fra sykehuset har fått en høy pris for mange kommuner.

Tanum Aulie

Helse- og sosialsjefen i Sandefjord advarer mot konsekvensene av den nye reformen med dagens praksis overfor kommuner innen helsetjenester.

Foto: Gunnar Bækkevold / NRK

– Samhandlingsreformen i helsesektoren skaper trøbbel for mange kommuner. For å takle det økte ansvaret må kommunene kutte i andre budsjettposter, forteller helse- og sosialsjefen i Sandefjord kommune Lise Tanum Aulie.

I Sandefjord er underdekningen på 5 millioner kroner. Likevel hevder Helse- og omsorgsdepartementet at det de har gitt er tilstrekkelig.

– For Sandefjords del ligger det etter prognosene an til fem millioner kroner mer i utgifter for sykehusinnlegelser til innbyggerne våre enn det vi fikk overført fra staten for å ta på oss dette ansvaret, sier Tanum Aulie.

Overtar ansvaret

Samhandlingsreformen ble innført i 2012. Hensikten er at kommunen får økt ansvar for pasientene. Så fort de skrives ut fra sykehus, overtar kommunene pleieansvaret. I tillegg må kommunene betale 20 prosent av hvert enkelt inngrep.

Og det er her Sandefjord kommune har fem millioner kroner for lite. Kommunen får støtte av fylkeslege Svein Lie.

– Ved årsskiftet ser vi at kommunene i Vestfold har fått større utgifter enn beregna og fikk tilskudd å betale med. Samtidig går sykehuset (Sykehuset i Vestfold, journ. anm.) med et betydelig overskudd på 120 millioner. Det er en utfordring når en tenker på framtidig bærekraft for samhandlingsreformen, sier fylkeslegen.

Tanum Aulie mener at Sandefjord kommune har gjort det de kan for å ta imot pasientene på en tilfredstillende måte. Det er nemlig en stor omstilling å ta over ansvaret for pasienten, ett døgn etter utskrivelsen fra sykehuset.

Har fått nok

Men det koster altså mer penger for Sandefjord kommune enn de har fått fra staten.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Kjell Erik Øie, mener de har fått nok penger til å takle det nye ansvaret.

– Jeg forstår at kommunale budsjett er vanskelige å få til å gå opp. Men disse pengene er bevilga over statsbudsjettet, og dette er penger som kommunene kan påvirke. Da kan vi ikke etterbetale til én enkeltkommune hvis regningen viser seg å bli for stor, sier Øie.