Hopp til innhold

Russefeiring gjennom 112 år

Russefeiringen har lange tradisjoner, helt tilbake til 1700-tallet.

  • Begynnelsen

Fra 1700-tallet og frem til 1883 tok studentene examen artium ved slutten av det første året på universitetet. Hele det første året på universitetet var kjent som russeåret.

Før man hadde universiteter i Norge, måtte nordmenn studerer ved Københavns Universitet. Der fikk man et horn festet i pannen når eksamen var overstått.

Studentene ble gjort narr av de eldre studentene, og det var først når man fikk bekreftet at artium var bestått at hornet ble fjernet, som et tegn på visdom og at villdyret i dem var borte.

Ordet russ skal være en forkortelse for det latinske navnet på denne handlingen, cornua depositurus, som betyr «å legge av seg hornene».

Illustrasjonsbilde: Russefest

Illustrasjonsbilde: Russefest innebærer som regel store mengder alkohol.

Foto: Keilen, Berit / Keilen, Berit

Russen har alltid, siden russefeiringen oppsto, vært kjent for å bryte normer. Men det som var vilt og hemningsløst i 1950, som for eksempel å helle såpe i byens fontener, kan synes harmløst og uskyldig i dag.

– Men bakgrunnen for å bryte normene er den samme, sa forsker Anne Sofie Hjemdahl til forskning.no i 2009.

Hun kaller russetiden et avskjedsritual til ungdomstiden, og mener at et av de sentrale poengene i dette ritualet, er nettopp å bryte normer og vise avvikende adferd i det offentlige rom.

– Russen anno 2015 drikker nok mer alkohol enn russen for 50 og 100 år siden, men også da var alkohol en del av russefeiringen. Blant annet dro russen på 50-tallet på danmarksturer, med obligatoriske stopp innom Carlsberg Bryggeri, forteller Hjemdahl.

  • Russebiler

En flott russebil (1946)

Denne russebilen rullet i gatene i Oslo i 1946.

Foto: Aktuell / SCANPIX

De første russebilene så man på begynnelsen av 1950-tallet. Bilene var gjerne åpne biler, og var først og fremst paradekjøretøy i russetoget på nasjonaldagen. Bilene ble malt blå eller røde, og hadde vitser og litt reklame malt i hvitt.

Russebussen Fairytopia fra Fredrikstad

Russebussen Fairytopia fra Fredrikstad har kostet russejentene som eier den, over en million kroner.

Foto: Mathias Lunde Kristoffersen / NRK

Ettersom økonomien i Norge ble bedre, ble også bilene større. De senere årene er minibusser og store russebusser blitt mer og mer vanlige.

De store russebussene koster russen som er involvert flere millioner kroner, og kampen om å ha den største, kuleste og best utstyrte bussen er hard. Jobben med å pusse opp bussen begynner gjerne to-tre år før russetiden starter,

  • Russeluer

Russelue

Russelue med trofeer til å henge i dusken. Merker. Her er det samlet ca. 30 trofeer, mye 'hard' og morsom 'jobbing' ligger bak. Blant trofeene er et bilde av kongefamilien, oppnådd fordi man har 'kjørt' et akebrett ned Slottstrappen, men også liten bøsse for å ha deltatt på innsamling til kreftsaken.

Foto: Keilen, Berit / NTB scanpix

Russetradisjonen, slik vi kjenner den i dag, skriver seg fra 1905. Da ble røde russeluer første gang tatt i bruk, av elever i avgangsklassene ved de høyere skolene i Kristiania. De var trolig inspirert av tyske studenter som hadde slike røde luer på seg da de besøkte Norge i 1904.

Blå russeluer ble første gang tatt i bruk i 1916, av russ fra Oslo Handelsgymnasium.

I senere år har det kommet til flere farger, selv om det er rødt og blått som dominerer.

Tradisjonen tro kommer russelua med en lang dusk. I luedusken knyttes forskjellige typer gjenstander, som et tegn på at du har gjennomført en eller flere knuteregler.

De første knutereglene oppsto på 1940-tallet, og er i de senere år ofte kritisert fordi de kan innebære potensielt livsfarlige oppgaver, som inntak av store mengder alkohol på kort tid.

(Kilder: Wikipedia, Forskning.no, Vestfoldarkivene)