– Duftfeller kan erstatte bruk av insektgift

Uimotståelige dufter lokker rognebærmøllen i feller. Nå forskes det på om luktstoffer kan hjelpe til med å varsle rognebærmøll-angrep på eplehager.

Rognebærmøll

Den er bare 7 mm stor. Men finner den ikke rognebær i skogen, kan rognebærmøllen gjøre stor skade på epleavlinger

Foto: Erling Fløistad / Bioforsk

Rognebærmøll er en liten sommerfugl som angriper epler når det er mangel på rognebær. Av og til er det lite rognebær. Da kan det bli store skader på epleavlinger.

Hele epleavlinger kan bli totalskadet for salg i butikk, og det taper eplebøndene store summer på. Eplene kan fortsatt presses, men de kan ikke selges i butikkene.

Geir Kjølberg Knudsen

Geir Kjølberg Knudsen sier at mye av luktteknologien kan helt erstatte giftsprøyting.

Foto: Erling Fløistad / Bioforsk

Ved Bioforsk har Geir Kjølberg Knudsen og kollegaene hans klart å lage en lukt som likner svært mye på rognebærlukten.

– Vi har laget en kunstig etterlikning av rognebærlukten som lokker hunnen av rognebærmøllen inn i feller som er utplassert i og ved eplehager, sier Geir Kjølberg Knudsen, forsker ved Bioforsk.

Varsler angrep

Til å begynne med er fellene ment å hjelpe til i varslingen av rognebærmøll-angrep. Slik at epledyrkerne kan slippe å sprøyte, hvis det ikke er fare for angrep på eplene.

– Håpet er å kunne si når rognebærmøllen kommer. Og hvor stort angrepet er. Og det tredje punktet er at det er mulig å sette ut nok feller til at det rett og slett hindrer et angrep, sier Kjølberg Knudsen.

Tone Gislerud

Tone Gislerud inspiserer en av luktfellene i eplehagen hennes.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Dyrt å sprøyte

Bioforsk har startet forsøk i Sogn og Fjordane, Hardanger, Buskerud og Telemark. Tre av gårdene ligger på Gvarv i Telemark.

Kjetil Nyhus og Tone Gislerud har utplassert luktfeller i eplehagen sin. De ser at dersom de kan slippe å sprøyte mot skadedyr, kan de spare mye penger. Det kan fort koste 10-15 tusen kroner å sprøyte en hel avling med epler.

Tone Gislerud

Tone Gislerud

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

En sprøyting mot rognebærmøll kan koste 100 kroner per dekar, og da blir det mye penger. Middelet er dyrt og ikke minst miljøavgiften er dyr for å bruke slike sprøytemidler, sier Tone Gislerud, epledyrker.

Og i år har de sprøytet uten at de egentlig trengte det. Men siden de er med i prosjektet, måtte de.

– I år har vi ikke hatt noen innflyvning av rognebærmøll i eplehagen. Og da har vi sprøytet mot rognebærmøll unødvendig, sier Tone Gislerud, epledyrker.

Gode nyheter for hageeiere

Det har vist seg at lukten Bioforsk har laget, er svært tiltrekkende for møllen. Og kanskje kan slike luktfeller begrense sprøytingen helt på lang sikt, hvis forskerne klarer å fange nok rognebærmøll i fellene sine.

– Det er jo veldig interessant for økologiske epledyrkere og for privatpersoner med hage, sier Kjølberg Knudsen.

Parrende rognebærmøll

Parrende rognebærmøll

Foto: Erling Fløistad / Bioforsk

Jobber med flere dufter

Bioforsk jobber med å utvikle flere typer dufter både innendørs og utendørs. De har prosjekt for ertevikler, kålflue, gulrotsuger og flere småprosjekt. Og i Lofoten har de et vellykket prosjekt hvor de lokker store mengder med fluer i duftfeller.

– Teknologien med lukt og insekter er ganske interessant. Det kan anvendes på veldig mange insekter fordi de lar seg manipuleres av tiltrekkende lukter, forteller forskeren.

Rognebærmøll larve

Rognebærmøll larve

Foto: Sverre Kobro / Bioforsk

Forvirringsteknikk

Bruk av duftfeller kan helt erstatte bruk av insektgift. Spesielt hvis skadedyret bor der det gjør skade.

Det er vanskelig med rognebærmøllen fordi den flytter seg fra skogen og til eplehagen, og må da fanges når den flyr inn i eplehagen.

Men et annet alvorlig skadedyr på eplene, er eplevikleren. Der er det utviklet en duftteknologi som etterlikner hunnens lokkeduft, også kalt feromoner. Ved å slippe ut store mengder av dette stoffet, vil det forvirre hannen så mye at han ikke finner hunnen.

Duftfelle for rognebærmøll

Rognebærmøllen blir lokket inn i slike luktfeller, og blir sittende fast i klistertape

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Dette er en forvirringsteknikk, og kan erstatte bruken av sprøytemidler helt. Og det er veldig interessant. Da kan man bruke noe som ikke er giftig i det hele tatt, som er et helt naturlige luktstoff ute i naturen. Og så kan du manipulere hele bestander der den gjør skade, sier forskeren.

Shampo inneholder de samme luktstoffene

Forskerne samler opp lukt på forskjellige filtre, og så isoleres de forskjellige luktmolekylene. Etter det gjelder å finne hvilket duftmolekyl skadedyrene liker. Duftstoffene forskerne trenger, kan ofte kjøpes. Mange av luktstoffene brukes i næringsmiddelindustrien og kosmetikkindustrien. Og feromonene lages blant annet av store kjemikalieprodusenter.

– Bak på sjampoflaskene finner jeg igjen mange av de luktstoffene jeg bruker. De brukes som parfymetilsetninger. Vi vet at det er 140 luktstoffer i rogn, mens det er bare 15-20 stoffer som rognebærmøllen lukter, sier Kjølberg Knudsen.