Kritikk av politiet: – Vi har ropt varsku i mange år

Riksrevisjonen kommer med alvorlig kritikk mot politiet i en ny rapport.

Stortingets kontrollorgan har undersøkt hvordan politiet utfører samfunnsoppdraget sitt, og om de har nådd målene sine på viktige områder som utrykning og etterforskning.

Konklusjonen er at oppklaringsprosenten har gått ned fra 53 til 49 prosent i perioden fra 2016 til 2020. Det tar også for lang tid å etterforske de mest alvorlige sakene.

Får konsekvenser for barn

Generalsekretær i Stine Sofies stiftelse, Ada Sofie Austegard, mener at det som er avdekket i rapporten er svært alvorlig.

– Rapporten viser det vi allerede vet. Vi møter de barna som er utsatt for vold og overgrep hver eneste dag. Så vi har en god kjennskap til at det er for dårlig oppklaringsprosent.

Det får konsekvenser for barna, sier hun. Blant annet fordi det forsinker eller stopper muligheten for oppfølging av BUP og skole, men også fordi de mister tiltro på systemet.

Det gjør Austegard bekymret.

– Vi har ropt varsku her i mange, mange år.

Hun håper rapporten fører til endring, og ikke en ny debatt om politireformen.

– I stedet for å begynne på en ny runde med å diskutere politireformen, må man heller styrke den som allerede er der.

– Alvorlig at politiet bruker for lang tid

Ifølge rapporten har etterforskningen av saker som omhandler vold og seksuallovbrudd fortsatt vesentlige mangler.

Riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Pedersen sier det er viktig for berørte, men også for samfunnet, å få svar.

– Det er alvorlig at politiet bruker for lang tid på etterforskning. Mange saker er krevende og politiet må få gjøre jobben sin, men det er samtidig viktig å få svar.

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier tallene i undersøkelsen generelt sett er bedre nå enn hva de var i tidsperioden som er gransket.

– Saksbehandlingstiden for voldtektssaker for 2021 nede i 139 dager. Det er langt nærmere målet på 130 dager enn i noen av de foregående årene.

Sterkt kritikk for dårlig kapasitet

Politiet får ros for å bruke ressursene på en større del av de mest alvorlige oppdragene.

Samtidig har det vært en økning i saker som bare prioriteres om det er kapasitet til det.

Antallet oppdrag politiet ikke prioriterte på grunn av manglende kapasitet økte fra 8 277 i 2016 til 19 967 i 2020.

Riksrevisjonen gir politiet sterk kritikk for å ikke bruke ressurser på disse sakene.

Som konsekvens kan tilliten til politiet synke, heter det i rapporten.

– Politiet tar funnene på det største alvor, og har derfor fortløpende tatt tak i problemstillingene som det pekes på, sier politidirektøren.

Store forskjeller i politidistriktene

Troms, Finnmark og Møre og Romsdal oppklarer 63–64 prosent av straffesakene, det er mest blant de 12 distriktene.

Oslo har den laveste oppklaringsprosenten i landet. Men det har en naturlig forklaring, mener Riksrevisjonen.

I hovedstaden er det nemlig mer kriminalitet av typen som vanligvis er vanskelig å oppklare. I tillegg har de rundt en fjerdedel av alle straffesaker.

Når ikke lokale krav

Politireformen mellom 2016 og 2020 har gitt høyere kompetanse, sterkere fagmiljøer og større enheter, mener Riksrevisjonen.

Revisjonen mener politiet er bedre rustet nå enn før til å håndtere store hendelser og alvorlig kriminalitet.

Selv om politiet når flere mål nasjonalt, sliter de med å gjøre det samme overalt. Politiet selv sier de jobber kontinuerlig med å forbedre blant annet responstiden.

De nasjonale målene blir nådd, men det varierer stort i distriktene.

– Vi har målt responstid siden 2015, og er veldig opptatt av å innfri disse kravene. Vi ønsker å alltid være innenfor, sier politimester Astrid Elisabeth Nilsen i Troms.

Hun viser til lang kjørevei som en av faktorene for at de til tider ikke når kravet. I tillegg viser hun til hendelser hvor det er mange oppdrag samtidig, og patruljene er opptatt på hver sin kant.

– Vi følger dette opp i vår daglige drift, og vil også se på anbefalingene fra riksrevisjonen og ta de med oss i videre arbeid.

Svarer i tide – for det meste

Mens Innlandet politidistrikt svarte på 96 prosent av alle samtalene de fikk, var Øst politidistrikt dårligst på å ta telefonen. Politidistriktet svarte bare på tre av fire samtaler.

De brukte også mye lengre tid på å svare på telefonen enn de andre. Faktisk tok det 54 sekunder lenger å få svar i 2020, enn det gjorde året før. Oslo ligger også på jumboplass på svartid.

Kravet er at 95 prosent av alle anrop skal besvares innen 20 sekunder. Det målet ble nådd i 2020.

– Det er igangsatt en pilot for tjenesteplanlegging i Sør-Øst og Innlandet politidistrikt som har som formål å se på hvordan vi kan ha mer ressurser tilgjengelig når behovet er størst, sier Bjørnland.