– Det er helt fantastisk. Her lever vi 100 stykker sammen, samtidig som vi er på skolen og lærer.
Det sier Thea Rustad (19) fra Hamar. Hun går på linja arkitektur og interiør på Sandefjord folkehøgskole.
Koronasituasjonen var en av årsakene til at hun valgte folkehøgskole i år.
– Jeg hadde ikke lyst til å sitte alene på en hybel og ha digital undervisning. Da ble folkehøgskole det beste alternativet.
– Egen boble
Dorte Birch er daglig leder av Informasjonskontoret for folkehøgskolen. Hun sier mange søker seg til folkehøgskolene av samme grunn som Thea Rustad.
– Folkehøgskoler er sosiale. Her bor elevene på skolen og er sammen både i undervisningstiden og på kvelden.
Birch tror mange unge tenker at de trenger dette nå.
– Her kan unge leve i sin egen boble under koronaen og klemme hverandre.
Rekordmange søkere
De nasjonale søkertallene blir klare først i mars, men flere folkehøgskoler har allerede meldt om rekordmange søkere.
En av dem er Sandefjord folkehøgskole. De har en økning i søkertallene på 27 prosent i forhold til samme tid i fjor.
Studierektor Fredrik Møller tror både en ny profil på skolen og koronasituasjonen har bidratt til dette.
– Vi tilbyr en skole og en sosial form for ungdom som det er lite av andre steder nå. Det gjør oss til et frisk pust for unge, sier Møller.
– Flere angret
Også i fjor var det stor søkning til folkehøgskolene, men flere trakk seg før skolestart på grunn av usikkerhet rundt koronasituasjonen.
– Noen av dem angret seg da de så at folkehøgskolene fikk ha normal undervisning. Flere kontaktet oss i høst fordi det ble for trist for dem med lite sosial kontakt, sier Birch.
Folkehøgskolene har hatt lite smitte blant sine elever. De har strenge krav til smittevern og elevene må være på skolen også i egen fritid.
Store kohorter
På Sandefjord folkehøgskole må elevene gjennom en innlosingsfase ved skolestart og etter ferier der de grupperes i kohorter på egen linje.
Når innlosingsperioden er over, blir hele skolen en kohort der elevene ikke trenger å ha avstand til hverandre.
Likevel blir det en del begrensninger i forhold til et vanlig folkehøgskoleår.
– Det er litt ensidig innimellom. Vi er litt på matbutikken og går litt tur, men ellers holder vi oss på skolen, sier Thea Rustad.
Likevel angrer hun ikke på at hun valgte folkehøgskole i år.
– Når jeg ser hvordan andre elever og familien hjemme har det, er jeg veldig glad for det. De får nesten ikke ha besøk, men her er jeg en del av en kohort på nesten 100 elever. Det er sosialt det, sier hamarjenta.