Rekordmange rådyr dør i trafikken: – Må vurdere mer jakt

Hver dag døde i snitt 17 rådyr etter å ha blitt påkjørt på norske veier fra april 2020 til utgangen av mars i år. Det viser tall fra Hjorteviltregisteret som kommunene rapporterer inn til.

– Nå er det historisk høyt antall påkjørsler. I år, i fjor og noen år før det, har vi høyere tall enn vi har hatt de siste tiårene, sier forsker Christer Moe Rolandsen på Norsk institutt for naturforskning.

Han har jobbet med viltpåkjørsler i 15 år.

Bekymret

Over 9200 rådyr ble registrert påkjørt i 2020/2021. Av dem ble 6248 rådyr påvist omkommet. De døde øyeblikkelig, ble funnet døde etter søk eller ble avlivet etter skader de fikk i sammenstøtet.

Det er det høyeste tallet med omkomne rådyr som er målt de siste årene og over 500 flere enn året før, ifølge Hjorteviltregisterets tall.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide synes det er bekymringsfullt at antall påkjørte dyr øker, og da spesielt rådyr.

– I tillegg til at dette kan føre til skader for involverte trafikanter, betyr det også lidelse og død for svært mange dyr, sier han.

Klarte ikke å stoppe

Årsaken til at mange rådyr dør i trafikken, kan være spesielt stor bestand, vekst i trafikk over flere år og snørike vintre, forklarer Rolandsen.

Men påkjørsler skjer også på våren. Trude Brænne Larssen fra Horten kjørte på et rådyr på vei hjem fra hytta på Hvaler i slutten av mai. Plutselig smalt det etter en sving i 60-sonen på Asmaløy.

– Det ene rådyret sprang av gårde. Det andre lå i grøfta, helt urørlig, forteller hun.

I sammenstøtet fikk bilen skader i støtfanger og forskjerm.

Vet ikke hva som virker

Rolandsen etterlyser tiltak for å få ned påkjørsler.

– Med unntak av at det bygges viltgjerder langs de store veiene, så vil jeg si at det gjøres svært lite for å redusere antall rådyrpåkjørsler i de fleste kommunene i Norge.

Riktignok ser han at det settes opp fareskilt enkelte steder, eller viltspeil og reflektorer. Noen rydder vegetasjon langs veier for å bedre sikten.

Han sier erfaringer fra andre land viser at fareskilt, som stor elgfare, i liten eller ingen grad virker. Også fareskilt med blinkende lys har så langt bare dokumentert en korttidseffekt, sier han. Man tror bilistene over tid mister respekten for skiltene.

Bortsett fra viltgjerder, savner han dokumentasjon og studier på hva som virker på sikt.

Mer jakt kan redusere bestanden

Hareide varsler at Statens vegvesen kommer med en rapport i løpet av året. Den ser på effekten av ulike tiltak. Så skal det jobbes videre med å teste ut også andre løsninger.

Han sier den viktigste årsaken til økte påkjørsler, er at rådyrbestanden har økt over tid.

– Det må også vurderes betydelig og bærekraftig reduksjon av blant annet rådyrbestanden ved jakt og økte kvoter.

Han medgir at forskning viser at vanlige fareskilt er lite effektive.

I motsetning til Rolandsen sier Hareide at ulike typer fareskilt med gult og blinkende lys, har gitt gode resultater.

Tillater mer jakt

Rolandsen er enig i at reduksjon i bestanden kan gi færre påkjørsler. I Holmestrand økes nå jaktkvoten med fire dyr, etter økning i påkjørte rådyr det siste året.

Ettersøksjeger Kyrre Hansen i fallviltnemnda i Holmestrand er en av dem som skal kontaktes når bilførere i hans kommune kjører på rådyr.

– Veldig mange er stressa, litt i sjokk. Det er enkelte som nesten ikke husker hvor de er, sier Hansen.