Hopp til innhold

En ekstra centimeter kan bli borte

LANGESUND (NRK): Skal de minste rekene være seks eller sju centimeter? Rekefiskerne ergrer seg over nye regler, men det kan det bli en endring på.

Reker

Store, ferske reker er populært. Ikke bare på smørbrødet, men også hos fiskerne. Rekeprodusentene ønsker seg også mindre reker.

Foto: Pål Tegnander / NRK

For et år siden bestemte Fiskeridirektoratet at minstemålet på rekene måtte bli større. Fiskere måtte skaffe seg annet utstyr. Dessuten måtte de regne med å levere mindre kvanta da minstemålet økte fra seks til sju centimeter.

Rekefisker Sven-Erik Eikelia leverer vanligvis 70–80 tonn i året. Nå har det blitt mindre.

– Vi snakker om flere hundre kilo i uka. Det blir penger av det.

Han er en av rundt 200 fiskere som opplever dette. Nestlederen i Sørøst Norges Kystfiskarlag sier de etterlyser en endring tilbake til seks centimeter.

Ønsker små reker

Det gjør også rekefabrikkene. Styreleder Arild Stulen vil ha de små rekene. Finny Sirevaag AS leverer reker i lake og reker til Denja og andre salatprodusenter. De minste rekene blir malt opp til mel til bruk i supper og kosttilskudd.

Arild Stulen

Styreleder Arild Stulen håper fabrikken får mye små reker framover.

Foto: Britt Boyesen / NRK
Robert Misund

Seniorrådgiver Robert Misund i Fiskeridirektoratet sier det er viktig at ingen dumper reker på sjøen.

Foto: Fiskeridirektoratet

Bedriften er Skandinavias største rekeprodusent. Stulen sier de taper penger når fabrikken ikke får inn nok små reker.

– Det betyr også at vi ikke kan sysselsette folka våre. Nå produserer vi bare to halve dager i uka.

Minstemålet ble endra fordi kontroller viste at noen fiskere dumpa tonnevis med små reker. Prisen på små reker er mye lavere enn på de store rekene vi kjøper i fiskedisken. Fiskerne kan få opp til 100 kroner per kilo for de største rekene. De små får de 15–20 kroner for.

Forskjellige regler

Arild Stulen og en rekke fiskere var til stede på et møte Fiskeridirektoratet arrangerte nylig i Fredrikstad. Der var også myndigheter og rekefiskere fra Danmark og Sverige. De henter alle råvarer i Nordsjøen og Skagerrak, men fiskerne forholder seg til ulike regler.

Svenske og danske fiskere leverer alle rekene de tar opp uansett størrelse.

– De følger EU-reglene, forteller seniorrådgiver Robert Misund i direktoratet. Han er lutter øre når rekefiskere og produsenter sier de er misfornøyde med minstemålet. Samtidig er hensynet til rekebestanden viktig.

Spent

Misund og andre som jobber med forvaltning av ressurser i havet, skal vurdere rekefisket igjen. Spørsmålet er om norske fiskere skal begynne å levere alt de drar opp, om minstemålet skal bli endra til seks centimeter igjen, eller om det skal forbli sju.

Kontrollene til Kystvakta er med på å avgjøre dette. De har undersøkt både fangsten og redskapen til fiskerne. Andre rapporter og uttalelser blir også med på nye møter.

– Vi skal evaluere dette grundig i høst, sier Misund.

Sven-Erik Eikelia venter spent. Han kommer ikke til å gi opp rekefisket. Mange vil ha reker, både små og store.

– Dette er så viktig for oss. Minstemålet må bort.

Les havforskningsrapport om reker her

Sven-Erik Eikelia

Sven-Erik Eikelia og «Vibeke» er ute på rekefiske hele året.

Foto: Britt Boyesen / NRK