Stillehavsøsters fjernes fra strender og friluftsområder fordi skjellene er skarpe og ødelegger områdene.
I tillegg er det så store mengder stillehavsøsters at det truer annet dyre- og planteliv.
Men det har blitt en utfordring å bli kvitt skjellene som plukkes opp av sjøen.
– Ja, det er problematisk. Det er en rekke svar som vi fortsatt ikke har, sier Jan Erik Tangen.
Han har kartlagt bestanden av stillehavsøsters langs telemarkskysten, på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark. Han er usikker på hva som er beste metoden for å bli kvitt skjellene som plukkes fra havet.
Noen steder har man knust stillehavsøstersen og deretter spredd skjellene på jorder.
– Så spørs det hvor effektivt det er. Vi finner jo skjellbanker fra istida, 8000–10 000 år gamle, hvor skjellene er nesten like fine, sier Tangen.
– Gjerne definert som spesialavfall
Han tror det kan hjelpe å brenne skjellene før de knuses, så de absorberes lettere i jorda.
Ved noen avfallsanlegg kan man levere skjell, andre tar ikke imot stillehavsøsters.
– Forskjellige lovverk kommer inn i bildet, sier Tangen.
Det er heller ikke lovlig å dumpe skjellene på dypt vann, ifølge forsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet. Han sier både juridiske og praktiske hensyn spiller inn når det gjelder bruk eller kast av skjellene.
– Østers er et glimrende jordforbedringsmiddel, men da er det en juridisk hake. For de blir gjerne definert som spesialavfall og da må de behandles som spesialavfall, sier Mortensen som håper arten i større grad kan utnyttes som ressurs i framtiden.
Ifølge Mattilsynet kan skjellene brennes ved avfallsanlegg. Hvis skjellene skal brukes som jordforbedringsmiddel, må innmaten fjernes først. Innmaten kan for eksempel inneholde tungmetaller, som ikke skal komme i kontakt med matjord.
Ser på nye bruksområder
Vestfold har vært et pilotfylke for stillehavsøsters. Blant annet når det gjelder å rydde strender og for å se på muligheten til å utnytte arten som en ressurs.
Lars Wilhelm Solheim i Vestfold fylkeskommune tror stillehavsøsters kan bli en ettertraktet råvare som næringslivet kan utnytte. Både fordi den er matnyttig og fordi det forskes på nye bruksområder for skjellene.
– For eksempel har vi tenkt på om skjellene kan erstatte plastpartikler i tannpasta, kosmetikk og kremer. Men det er en del forskningsjobb som må gjøres for å finne ut av det, sier Solheim.