Hopp til innhold

Regjeringen oppretter konkurs-gapestokk

Datatilsynet er skeptisk til ordningen.

Faksimile av nettsiden til Brønnøysundregistrene.

Brønnøysundregistrene skal lage nettløsningen.

Foto: Faksimile av nettsiden til Brønnøysundregistrene.

Når en bedrift går konkurs betyr det som regel tap for folk og bedrifter. Nå blir det lettere å unngå tap.

Fra 1. april neste år kan du søke opp personer som har konkurskarantene. Det forteller statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justisdepartementet.

Thor Kleppen Sættem, statssekretær Justisdepartementet (H)
Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

I løpet av det siste året har NRK skrevet om to konkursryttere fra samme by. De to har vært involvert i 20 konkurser hver. Folk, bedrifter og det offentlige mener å ha tapt opp mot 50 millioner kroner på de to.

Flere ganger har de også hatt konkurskarantene, uten at det har hjulpet.

Les også:

Glad for endringen

Byggmestere, murere og malere er en utsatt gruppe. Et eksempel kan være firmaet VG-maskin. Som vi har omtalt tidligere gjorde VG-maskin en større jobb. Selskapet til konkursrytteren kjøpte luksusbåt. Samtidig ventet VG-maskin forgjeves på penger.

Etter en stund gikk selskapet som kjøpte luksusbåt konkurs. Konkursrytteren mener entreprenøren fikk betalt. VG-maskin så det ikke helt slik, og fikk økonomiske problemer.

Dette skjedde mens mannen hadde konkurskarantene.

Slike historier gjør at Byggenæringens Landsforening (BNL) er svært glade for det regjeringen nå har gjort.

– Vi kan ikke ha et system som er rigget for å beskytte konkursryttere, slik vi har hatt i lang tid. Det sier administrerende direktør Jon Sandnes i BNL.

Sunseeker 58

Dette er båten konkursrytterens firma kjøpte, mens entreprenøren VG-maskin ventet på penger. Konkursrytteren mener VG-maskin fikk pengene sine.

Lovlig å gå konkurs

Rundt 5000 bedrifter blir slått konkurs hvert år. I tillegg blir litt over 1000 bedrifter tvangsavviklet.

Vanligvis har ikke bedriftseierne gjort noe galt. De har ofte tapt private penger, og brukt mye tid på en drøm som ikke lykkes.

Men ved noen konkurser er det rot i regnskapene. Skatter og avgifter er kanskje også droppet. Da kan tingretten gi konkurskarantene. Det betyr gjerne at en person blir nektet å lede nye bedrifter i to år.

Til nå har det vært vanskelig å finne ut hvem som har karantene. Etter den 1. april 2020 blir det enklere. Da skal man kunne søke med navn på en nettside.

Brønnøysundregistrene skal nå lage løsningen.

Datatilsynet skeptisk

Forslaget om registeret var på høring i vår. Da var Datatilsynet skeptisk. Blant annet fordi ordningen kan gå utover uskyldige.

Ved kun å oppgi etternavn og ett fornavn kan folk med like navn få problemer, ifølge Datatilsynet.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Justisdepartementet forsvarer likevel ordningen.

– Økonomisk kriminalitet er en stor utfordring. Det er viktig at vi som samfunn klarer å stoppe konkurskriminalitet, sier han.

Han mener det derfor er nødvendig å ha et slikt register.

NRK har vært i kontakt med konkursrytterne om den nye ordningen. En av dem har så langt svart at han ikke ønsker å bidra i denne anledning.