Hopp til innhold

Reagerer på store prisforskjeller hos veterinærer

Siv Cathrine Brauter bruker flere dyreklinikker når kattene hennes trenger behandling eller hjelp. Prisene for samme behandling kan variere med flere tusen kroner.

Siv Cathrine Arild

SJEKKER ALLTID PRIS: Da kattungene skulle ID-merkes sjekket hun prisene. – Den ene klinikken skulle ha 2200 kroner, den andre 1100 per katt, forteller Siv Cathrine Brauter. På bildet holder hun en av rasekattene sine.

Foto: Privat

Hjemme hos Siv Cathrine Brauter i Skien bor det syv rasekatter. Av og til flere, når hun får nye kull.

Hvis kattene trenger behandlinger hos veterinæren, sjekker hun alltid prislistene først. Det kan variere med flere tusenlapper for samme behandling.

– Jeg skjønner jo hvorfor det er sånn, noen klinikker har moderne utstyr, mange dyktige ansatte med lang utdannelse og har åpent fem dager i uka og til sju på kvelden. Klart det koster, sier Brauter.

Samtidig lurer hun på hvordan samme behandling kan skille så mye i pris.

Flere tusen kroner forskjell

Brauter opplevde nylig store prisforskjeller da hun skulle ID-merke et kull med kattunger.

– En skulle jo tro at ID-merking bør koste det samme, enten du får det utført på en større klinikk eller hos et enklere dyrlegeklinikk, sier Brauter.

Siv C. Brauter

KATTEKJÆR: Siv Cathrine Brauter med en av sine syv rasekatter.

Foto: Privat

Men den gang ei. Det skulle vise seg at prisforskjellen var over 5000 kroner.

– Den ene klinikken skulle ha 2200 kroner, den andre 1100 per kattunge.

Siv valgte naturlig nok den rimeligste. Men hvis kattene trenger medisinsk hjelp velger hun ofte en større klinikk, med bedre åpningstider og flere spesialister.

Startet Facebook-gruppe

Brauter er ikke alene om å ha meninger om veterinærkostnader.

Nesten 9000 har meldt seg inn i Facebook-gruppa «Veterinærkostnader i Norge».

Gruppen ble startet av Linda Arild for tre år siden, og det er fremdeles stor aktivitet der.

Linda Arild

OPPLEVER PRISFORSKJELLER: Linda Arild driver med puddeloppdrett siden 15 år tilbake. Hun startet en gruppe på Facebook hvor folk kan tipse om veterinærpriser.

Foto: Privat

– Hensikten med gruppa er å hjelpe folk med å finne et rimelig og godt alternativ, forteller Arild.

Hun understreker at siden ikke er til for å skape hets eller henge ut noen. Ønsket er at dyreeiere skal tipse hverandre om kampanjer og lignende.

For prisene har økt de siste årene, og det har sin naturlige forklaring, ifølge markeds- og kommunikasjonsansvarlig, Sasja Elisabeth Rygg, i AniCura.

Derfor koster det

– Kunnskapen om dyr er større, og tjenestene klinikkene kan tilby er mer spesialiserte og avanserte, sier Rygg.

Sasja Rygg og Pippi

FORKLARER KOSTNADENE: Sasja Rygg i AniCura sier store klinikker ofte koster mer, og at det er naturlig at prisene også går opp.

Foto: Privat

Før var det gjerne små lokaler med få ansatte, nå finnes det egne sykehus for dyr.

De store kjedene blir ofte trukket frem som ekstra kostbare. Rygg i AniCura mener prislister ofte ikke er sammenlignbare.

– Noen tilbyr en «pakkepris» med for eksempel operasjon, smertestillende og ekstrautstyr inkludert. Andre klinikker oppgir kanskje kun pris for operasjonen, og så kommer alt annet i tillegg.

Også enklere tjenester vil kunne bli dyrere i en klinikk som har avansert utstyr og kvelds- eller nattåpent, fordi driften er dyrere. Da må kundene dele litt på regninga, forklarer Rygg.

– Derfor kan en vaksine hos oss koste mer enn hos en liten klinikk.

Hun mener klinikker som tar lite betalt gjør seg selv og hele bransjen en bjørnetjeneste.

– Klart det er hyggelig å få flere kunder på døra, men det blir som å betale dem for å komme dit. De taper penger på det, og da spørs det hvor lenge det kan gå rundt.

– Vanskelig debatt

Veterinærforeningen er også bekymret for underprising.

De er kjent med at enkelte klinikker tilbyr lave priser, fordi de vet at folk «pris-shopper».

Det er dårlig nytt for foreningen som kjemper for lønnsvekst.

Hilde Røssland

ÆRLIGHET VARER LENGST: Hilde Røssland i Veterinærforeningen mener både veterinærer og dyreeiere tjener på å spille med åpne kort når det gjelder kostnader rundt dyr.

Foto: Privat /

– I dag ligger lønnen til veterinærer på et unormalt lavt nivå. Men skal lønna opp, må inntektene komme inn, sier Hilde Røssland i Smådyrpraktiserende veterinærers forening.

Røssland er opptatt av at klinikker er ærlige på pris, og håper kunder også velger å bruke den dyrlegen de har tillit til.

Hennes beste råd til dyreeiere er å få i gang dialogen om pris på et tidlig stadium, slik at de unngår store overraskelser.

Ønsker tilskudd

For å løse den økonomiske floken, ser katteeier Cathrine Brauter for seg at det kunne hjulpet hvis staten gav tilskudd til dyreeiere. Særlig for de som driver med matproduksjon.

– Men da må også folk innse at vi må betale mer skatt. Det blir som med søndagsåpne butikker, alle vil ha det, men ingen vil jobbe i helgen, sier Brauter.

Dyr blir ofte likestilt med mennesker, men skattepengene bør først komme mennesker til gode, mener kommunikasjons- og markedsansvarlig i AniCura.

– Dyr er et gode, ikke en nødvendighet. Derfor mener jeg at det vil være mer riktig at staten støtter helsetjenester for mennesker fremfor dyr, sier Sasja Elisabeth Rygg.

Veterinærforeningen er opptatt av at alle dyr skal ha et vakttilbud utover ordinær arbeidstid, og her er staten en viktig støtte, sier Hilde Røssland.