Dette ryker først: – Vil få dramatiske konsekvenser for folk flest

– Jeg synes det er veldig inngripende. Det vil få dramatiske konsekvenser for folk flest, sier Morten Løvaas fra Tønsberg.

Han og familien hans har hus, hytte og to elbiler. I vinter kuttet de strømforbruket mye. At strømmen til hytta vil kuttes tidlig ved rasjonering synes han er problematisk.

– Hytta har innlagt vann, så jeg er jo redd for skader på hytta hvis strømmen blir borte over en lengre periode, sier han.

Ifølge Statnett er det inntil 20 prosent sjanse for at det kan bli rasjonering av strøm til våren.

Rasjonering vil si at myndighetene tvinger folk, bedrifter og det offentlige til å spare på strømmen. Samtidig må viktige brukere få strøm nok.

Denne gangen er det i Sør-Norge det er størst fare for rasjonering. Grunnen er at vannmagasinene i Sørvest-Norge er rekordlav.

Dette ryker først

Planene for rasjonering lages av selskapene som eier strømnettet.

– Vi har nå børstet støvet av planene våre for rasjonering, forteller leder for kunde og nettdrift i Lede, Hilde Walmestad.

I Norge eies kraftlinjene av forskjellige nettselskaper. 13 av dem har fått ansvaret for å koordinere planer for hvordan man kan rasjonere strøm i sitt område.

I Sørvest-Norge er det blant annet Lede (Vestfold og Telemark), L-nett (Rogaland) og Agder Energi nett (Agder). I tillegg har også BKK (Vestland) et ansvar.

Planene deres er ikke helt like, men alle følger trinn der man kutter det minst nødvendige først.

Trinn 1

• Frivillig sparing. Alle blir bedt om å bruke mindre strøm. (Både private og bedrifter)
• Utkobling av gatelys og hytter, og senke temperaturen i bygg.
• Enkelte bedrifter med spesielle avtaler kan miste strømmen.

Trinn 2

• Alle blir pålagt å spare strøm. Ekstrem pris for alle som bruker strøm over en bestemt kvote. (Også bedrifter.)
• Rasjoneringskvoten vil variere fra 30 til 70 prosent av normalt forbruk.

Trinn 3

• Slå av strømmen mellom 2 til 8 timer av gangen. Dette vil skje ved at ulike geografiske soner blir koblet ut.

Liv og helse skal prioriteres. Det vil si at sykehus, politi, forsvar og basestasjoner for internett og telefoner skal ha strøm hele tiden.

Krigen og utenlandskablene

Krigen i Ukraina er den direkte årsaken til at det er kraftkrise i Europa. Russland selger ikke like mye gass til Europa som vanlig.

Denne kraftkrisa har Norge blitt en større del av på grunn av de nye strømkablene mot Storbritannia og EU. Med kablene har særlig Sørvest-Norge kommet tettere på det Europeiske markedet, og fått priser som ligner mer å det de har der.

Ideen med kablene til utlandet er at selskapene kan importere og selge når det er best. Men til vinteren kan vi ikke nødvendigvis vente oss noe hjelp fra for eksempel Tyskland.

Kan bli rasjonering i april

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) følger situasjonen tett. Seksjonsleder Ann Myhrer Østenby i NVE sier at situasjonen er spesiell.

– Jeg kan ikke huske at vi har innført rasjonering i Norge før, sier hun.

Det er Olje- og energidepartementet som bestemmer om det skal innføres rasjonering i Norge. Det gjør de etter råd fra NVE, som også koordinerer en rasjonering.

– Det er krig i Europa og energikrise og det er lite vann i magasinene. Derfor følger vi situasjonen tett og gjør tiltak, som blant annet å be produsentene om å spare på vannet, sier Østenby.

Målet til NVE er at vi ikke skal bli tvunget til å rasjonere på strøm. De håper høye priser skal redusere forbruket.

Østenby sier at vi ikke trenger å være redde for å miste strømmen midt på vinteren. Det kan tidligst skje i april – mai, sier hun.

– Dramatisk

I planene til må alle bidra til å spare strøm, men Morten Andreas Meyer i Huseiernes landsforbund mener husholdningene må skjermes.

– Det vil være dramatisk om boligeierne blir rammet av rasjonering, sier han.

Meyer viser til at det er politikerne som har valgt og lagt opp til at boliger skal varmes opp av strøm.

– Vi har ikke andre alternativer. Det er vanskelig for oss å se at boligeiere kan legge om raskt, sier han.

Det er også Morten Løvaas fra Tønsberg enig i. Han synes det er vanskelig å forstå hvordan folk skal klare å kutte mer.

– Mange dusjer kortere, og fyrer mer med ved. Mye av innsparingen er allerede tatt, sier han.