Flere bruker privatetterforskere

For ett år siden startet Thomas Mathiesen opp privatetterforskningsfirmaet «Etterforsker 1» i Sandefjord. Over hele verden har han samarbeidspartnere som bistår når han trenger hjelp for å løse et oppdrag.

Fortvilte ektefeller, familier og arbeidsgivere bruker gjerne mange tusen kroner på å avsløre svinn eller utroskap, finne savnede personer eller få hjelp i barnefordelingssaker.

Oppdragene øker

Hver dag kontaktes han av minst to personer som ønsker å få råd og hjelp til å avsløre en hemmelighet.

– Det kan være alt fra mistanker om at mannen eller kona er utro, til frykt for spionerende naboer, justismord eller savnede personer, forteller Thomas.

Den typiske kunden er en person som bor i en større by i Norge, gjerne med en godt betalt jobb.

– Vi har for eksempel mange kunder i oljebransjen, der er det mye snusk og utroskap, hevder privatetterforskeren.

Han legger til at det også er mange syke mennesker som tar kontakt med byrået hans.

– Vi prøver å ta alle kundene våre på alvor, og av og til hjelper vi også personer som vi mistenker er paranoide eller psykisk syke, slik at de kan få ro, forteller han.

Han forstår at noen vil tenke at de har gode muligheter til å utnytte sårbare mennesker, men han mener bestemt at de i noen tilfeller også kan hjelpe psykisk syke mennesker.

Avlyttingsutstyr i bilen

Thomas ser ut som en helt vanlig mann, med caps på hodet og en kaffekopp i hånda.

Han har verken en svart, lang kappe som den fiktive etterforskeren Varg Veum eller detektivhatt.

Thomas har ingen erfaring fra politiet, men er en IT-mann som elsker å lese krimbøker. Likevel kan han kalle seg for privatetterforsker.

– Vi har hatt mange forskjellige oppdrag i året som har gått. Alt fra å levere tomme pakker i utpressingssaker til å avsløre avlyttingsutstyr i en bil, forteller Thomas.

Ved sistnevnte hendelse måtte hele bilen plukkes fra hverandre på verksted. Den kvinnelige eieren hadde mistanke om at hun ble avlyttet i bilen.

– Det viste seg at magefølelsen hennes var riktig, vi fant en opptaker i bilen, husker Thomas.

Neste skritt var å finne ut hvem som hadde plassert den der.

Alle kan bli etterforskere

At hvem som helst kan kalle seg for privatetterforsker har vært en diskusjon i årevis.

At det ikke kreves noen spesiell utdannelse for å kunne kalle seg for privatetterforsker bør kunder være klar over, mener politiinspektør i Vestfold politidistrikt, Magnar Pedersen.

– Hvis det var en beskyttet yrkestittel, hadde kanskje kundene fått en slags garanti på kvaliteten på arbeidet, tror Pedersen.

Han legger til at kundene bør være bevisste på at ikke alle privatetterforskere nødvendigvis er seriøse.

– Samtidig vitner bruken av privatetterforskere og vektertjenester om at politiet ikke har tilstrekkelige ressurser til å etterforske alle saker, mener Pedersen.

– Like god jobb

Privatetterforsker Thomas er ikke enig i at det alltid er politiet som er best på etterforsking.

– Ofte tror jeg vi kan gjøre en vel så god jobb som en som er utdannet innen politiet. Det gjelder bare å være litt smart og å være diskret, tror han.

Likevel har ikke privatetterforskere rett til å bryte loven eller få mer informasjon om private opplysninger enn andre borgere har.

– Dessuten må vi ta hensyn til alle etiske dilemmaer vi kan komme opp i, forteller Thomas.

Må bruke skjønn

Han trekker frem jakten etter savnede personer som et eksempel. I de tilfellene må de alltid forsikre seg om at den savnede ønsker å bli funnet.

– Ofte er det sånn at personer som rømmer har en god grunn til det, og det må de rundt akseptere, sier Thomas.

Det samme gjelder dersom det for eksempel er en voldsutøver som forsøker å finne offeret sitt.

– Kundene våre må underskrive en kontrakt som vi kan bryte til enhver tid dersom vi oppdager at kunden lyver for oss, forklarer Thomas.

Av og til blir etterforskeren også bedt om å lage en såkalt «drittpakke» på en person. Det kan være en forelder som ønsker å stå sterkere i en barnefordelingssak, eller en arbeidsgiver som mistenker at ansatte ikke er ærlige.

– Vi bruker alltid skjønn i slike saker, hevder Thomas.

Videoklokke

NRK.no får lov til å bli med inn på kontoret til etterforskeren. Som på film ligger kontoret i en mørk kjeller, med to PC-skjermer og en rekke duppeditter som han bruker ute på oppdrag.

– Du kan ikke ta bilder av alt her inne, forter han seg å si.

Det henger nemlig lapper med sensitiv informasjon på veggene. Han har planer om å kjøpe seg en skikkelig tavle snart, forteller han.

På en reol står det små esker med blant annet en klokke, noe som likner en bilnøkkel og andre tekniske finesser.

– Dette kan se ut som en vanlig klokke for mange, men det er både bilde- og videoopptaker og infrarødt lys på denne her, forklarer Thomas.

Han har også utstyr som kan festes utenpå en husvegg for avlytting.

– På den måten kan vi høre det meste av det som foregår inne i boligen, forteller Thomas og holder opp den svarte lille dingsen med ørepropper.

Samtidig som alt utstyret kan virke spennende og morsomt å teste ut minner Thomas om at alle privatetterforskere har et etisk ansvar.

Både når det gjelder bruk av utstyr og ikke minst at de er fornuftige og bruker hodet når de sier ja til å etterforske saker.