Flere fedmeopereres på private sykehus – ekspert i det offentlige er bekymret

Private sykehus opplever stor pågang av folk som vil slankeopereres.

Ibsensykehusene opererer langt flere for fedme i år, enn de gjorde i fjor.

Fra å ha operert 90 personer for fedme i fjor, vil Ibsensykehusene innen året er omme, ha operert over 230.

Foto: Ibsensykehusene

I fjor ble 90 personer operert for fedme på Ibsensykehusene. I løpet av 2020 vil det private sykehuset ha operert over 230. Aleris tror de vil operere 500 i år, mot 400 i fjor.

Begge sykehusene mener at de opererer flere pasienter i år fordi pandemien har ført til lengre ventetid i det offentlige.

– Det offentlige har vært nødt til å prioritere om, og slankeoperasjoner er noe som kan vente, sier Leif Næss.

Han er daglig leder og spesialist i kirurgi ved Ibsensykehusene.

Næss mener også at koronaviruset har gjort det vanskeligere å dra til utlandet. Der kan operasjonen være billigere enn i Norge. Og Aleris sier til NRK at pasienter forteller dem at de har bedre tid til operasjon nå. Mange skal også ha penger til overs, fordi de ikke har reist på ferie i år.

Avviser at det er ventetid

Jøran Hjelmesæth er leder ved Senter for sykelig overvekt i Vestfold. Han er enig i at årsaken til økningen av pasienter på private sykehus i Norge, kan være at mange ikke lenger opereres i utlandet.

Men han er helt uenig i at pasienter må vente lenger på operasjon i det offentlige.

Han forteller at ventetiden i dag er fra tre til seks måneder.

– I dag har vi 50 pasienter som venter på å bli operert, opplyser Hjelmesæth.

Han sier at det for tiden er en økning i henvendelser fra personer som ønsker hjelp til å gå ned i vekt. Det kan bety at flere vil bli operert i fremtiden. Ifølge Hjelmesæth er de klare for å imøtekomme dette når pandemien er under kontroll.

Frykter unødvendige operasjoner

Hjelmesæth sier at han mistenker at de private utfører unødvendige operasjoner, ved at de opererer flere som har en BMI under 35.

BMI kan fortelle om du veier for mye i forhold til vekt og høyde. Internasjonale krav sier at de med BMI under 35, ikke bør opereres.

– De som ikke er sykelig overvektige, risikerer alvorlige plager og bivirkninger ved å bli operert uten at det har vært medisinsk grunn til å bli operert, sier Hjelmesæth.

Han får støtte av Mari-Mette Graff, leder i Landsforeningen for Overvektige.

– Så lenge det offentlige ikke klarer å ta unna strømmen av pasienter, så er det kjempefint at vi har tilbud fra private. Men det er bekymringsfullt at det kan opereres personer som strengt tatt ikke oppfyller kravene, sier hun.

– Holder seg til reglene

Leif Næss sier at Ibsensykehusene holder seg til reglene.

– Skal du bli operert, så skal du ha en BMI over 35, som har vært der i lang tid, sier han.

Hos Aleris mener de at BMI som eneste mål på overvekt er upresist i forhold til å vurdere om noen kan slankeopereres.

Der ser de også på pasientens opplevde livskvalitet, fordeling av vekt på kroppen, og pasientens historie med vektoppgang – og nedgang. Det forteller Carl Fredrik Schou, som er overlege og gastrokirurg.

– Vi informerer pasientene nøye slik at de har innsikt i fordeler og ulemper ved kirurgi, som for eksempel mulige bivirkninger. Det er viktig at kirurgi ikke oppfattes som enkel løsning, men vi lar også pasienten selv får velge. Det vil nesten være litt nedlatende og arrogant å si at du ikke har noe problem, hvis du ikke er sykelig overvektig, mener Schou.