Vever snoker - og innrømmer at de snoker

– Jeg har laga en putesnok, sier Louisa og holder opp den nesten ferdig vevde figuren. Hun har tredd stoffremser i mange farger og mønstre inn og ut mellom trådene i treramma. Nå skal snoken snart få øyne og fine knapper. For ikke å snakke om en flott hårsveis. Det er ikke grenser for hva hun kan gjøre med garntrådene på toppen av hodet til snoken.

Putesnoken skal snart bli med hjem, og der skal den snoke under puta til lillesøster. – Der finner den mange kosedyr, forteller Louisa.

SNOKEN OG LUSKA

Ungene har blitt kjent med Snoken og Luska. Det er et lite eventyr som kursleder Brit Hanasand Robertsen har funnet på. Snoken og Luska er to fantasifigurer som – ganske riktig – snoker og lusker rundt i den gamle prestegården som er tilholdsstedet til Grenland Husflidslag.

Hun som er vant til å veve belter til bunader, ryer, duker og mye annet, lærer gjerne bort teknikken til de unge sommerelevene. Håpet er at det lille de lærer nå, skal gjøre ungene interessert i å lære mer seinere.

– De er så ivrige, sier Hanasand Robertsen og griper limtuba for å feste øynene på putesnoken, blomstersnoken og alle de andre snokene som får navn av de ivrige, unge veverskene. Ungene er fra 9–13 år, og mange av dem har aldri vevd tidligere.

– Jeg vevde et teppe til hamsteren min da jeg gikk i barnehagen, sier Mathea. Hun har vevd en kjøleskapssnok.

• Nå er veving blitt trendy

EKSTRAMANNSKAPER MÅTTE TIL

Det er trangt rundt bordene der jentene sitter i annen etasje. I rommet borte i gangen sitter noen og tover et sitteunderlag. I etasjen under syr de vesker. Det skal jentene på vevekurset gjøre neste dag. Spikke har de også lært seg. Hver dag lærer de nye teknikker.

Ingebjørg Vaagen lærer en av jentene å flette tøyremser. Sakte, men sikkert får de minste fingrene taket på de tre remsene som skal over og under hverandre. To remser er enkelt, men tre er ikke like lett. Til slutt blir det en fin flette.

Vaagen forteller at hun måtte kalle inn ekstra mange hjelpere. Lederen for Grenland Husflidslag hadde sett for seg at det skulle bli 25 unger på sommerkurset. Det ble 39 påmeldte, og det er jo ikke lett å se nei til noen. Hun er veldig glad for at de fikk det til.

Nå har kjøleskapssnoken fått øyne og fargerike knapper. – De kan snoke i kjøleskapet og kanskje finne litt is, sier Mathea og ler. Om hun snoker? Mathea ler enda mer. Ja, jo, hun gjør nok det.

– Det hender jeg snoker litt i skapet etter en kjeks.

Det blir nok ikke mindre snoking nå som hun kommer hjem med en kjøleskapssnok.

• Glad for økende interesse for gammelt håndverk