Patricia (84) var bare fire år da faren ble henrettet: – Friheten kommer ikke gratis

Denne uken var hun og flere etterkommere etter dem som deltok i den såkalte Freshman-aksjonen i 1942, på besøk i Norge.

Tungtvanns-aksjonen som ikke gikk bra for de allierte styrkene.

Mange av slektningene til de unge mennene som ofret livet sitt i aksjonen, har aldri vært i Norge for å besøke stedene hvor de 41 soldatene og flygerne døde og senere ble gravlagt.

Sterke opplevelser

– Det er veldig emosjonelt, sier den eldre kvinnen stille.

Vi møter Patricia Blackburn Cleveland på Vemork, utenfor de historietunge lokalene til kraftstasjonen, som i dag huser Norsk Industriarbeidermuseum (NIA).

84-åringen har reist fra USA for å se det ukjente landet der faren hennes, Sappør James Frank Blackburn, ofret livet sitt i kampen for fred.

Selv flyttet hun og moren til USA etter farens død. De snakket lite om faren av hensyn til stefaren hennes under oppveksten.

Hun synes det er sterkt å tenke på hvordan livet kunne ha blitt. At det kunne gått annerledes for faren, om det ikke hadde vært for nazistenes nådeløse avgjørelse.

Den 28 år gamle soldaten var nemlig en av få som i første omgang overlevde selve aksjonen.

Bare noen uker senere ble han likevel brutalt henrettet av tyske soldater i Trandumskogen.

– Friheten kommer ikke gratis. Jeg tror mange mennesker må minnes på dette i dag, sier datteren, med tårer i øynene.

Styrtet i fjellet

Det er vanskelig å forestille seg hva de tenkte. Mennene som satt om bord i glideflyene festet med lange trosser bak to allierte bombefly på vei mot Norge, kvelden 19. november 1942.

Det var en av de aller første gangene de allierte styrkene tok metoden i bruk under krigen.

Derav navnet «Freshman» – som kan oversettes til nybegynner på norsk.

Oppdraget var å sette tungtvannsfabrikken på Rjukan ut av spill, for å hindre Adolf Hitler og Nazi-Tyskland i å vinne kappløpet om å utvikle atomvåpen.

Flere uheldige hendelser førte imidlertid til at flyene fikk problemer. Det ene bombeflyet styrtet. Det samme gjorde de to glideflyene.

Bare ett fly returnerte denne natten.

Flere av mennene overlevde på mirakuløst vis på de ulike stedene i den norske fjellheimen, men ble raskt tatt til fange av tyske soldater.

Samtlige ble henrettet på ulike tidspunkt, deriblant sappør James Frank Blackburn, som altså ble skutt og drept en januarnatt i 1943.

Anna Hereid, direktør for Norsk Industriarbeidermuseum, føler seg enda nærmere historien etter møtet med etterkommerne.

– Vi er jo alltid tett på historien her oppe, men når du møter dem som har levd med dette i mer enn 80 år, så blir det veldig sterkt for oss også. Vi måtte slite med å holde tårene tilbake i dag, sier hun.

Skriver historien

Bruce A. Tocher har organisert markeringen for etterkommerne i Norge denne måneden.

Han har forsket på Operasjon Freshman i nærmere tre år. Planen er å skrive bok om aksjonen.

– Et av hovedmålene mine med forskningen har vært å forsøke å spore opp familiene til mennene som deltok, for å finne ut mer om livene deres, forteller han til NRK.

At han endelig har klart å samle mange av dem i Norge, betyr derfor mye.

– Det er viktig. Folk flest er nok ikke klar over hva som egentlig skjedde. Hvor meningsløst det var at de døde, sier han.

Brendan Otto er sønn av Eric Otto, som var om bord på bombeflyet Halifax A, og overlevde da de klarte å returnere til England den dramatiske natten for 80 år siden.

Sønnen har reist fra Australia for å kunne delta på besøket i Norge.

Han og faren snakket ikke mye om opplevelsene fra krigen. Det angrer han på nå.

– Det gjør meg trist å tenke på at vi ikke gjorde det. Jeg sitter igjen med så mange spørsmål etter å ha vært her. Om hva slags følelser han satt igjen med i forhold til vennene hans som ikke kom tilbake. De som ofret livet.