Hopp til innhold

Ordfører mener SIAN må betale for sikkerheten selv

Da SIAN gjennomførte en markering i Porsgrunn lørdag, var sikkerheten massiv. Byens ordfører mener den antiislamske organisasjonen selv burde ta regninga.

Politiet på plass i Porsgrunn

FORBEREDT PÅ BRÅK: Politiets tok ingen sjanser da den antiislamske organisasjonen SIAN kom til Porsgrunn lørdag.

Foto: Ole Oskar Eriksen / NRK

På bakkenivå var rundt 100 politifolk oppmarsjert rundt Rådhusplassen.

Mannskapet på politibåten fulgte med fra elva.

En drone holdt oversikten fra lufta.

Byens kino, kulturhus og flere restauranter måtte holde stengt.

Med unntak av litt spredt roping og folk som snudde seg med ryggen til, ble det lite friksjon i forbindelse med arrangementet. Utgiftene er likevel de samme.

Mener det må gå en grense

Robin Kåss (A), ordfører i Porsgrunn, mener det må settes en grense for pengebruk i ytringsfrihetens navn.

Robin Kåss

Robin Kåss (A), ordfører i Porsgrunn.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

– At en liten gruppe mennesker skal kunne reise fra by til by, og påføre alle andre hundretusener og kanskje millioner av kroner i kostnader, det går rett og slett ikke an, mener han.

Ifølge organisasjonen selv har de hatt femten torgmøter bare i sommer.

De mener det er motdemonstrantene som har ansvaret.

– Alt det vi har av tiltak skyldes at vi har elementer i samfunnet vårt som hater demokratiet, og hater fri meningsbrytning, hevder Lars Thorsen, som leder organisasjonen SIAN.

– Det er ikke vi som er problemet, mener han.

Sian-hamar

Lars Thorsen, leder for SIAN. Her fotografert under et arrangement på Hamar i fjor.

Foto: Mats Sparby / Mats Sparby

Bruker millioner

Den største regninga er det politiet som må ta fra sitt ordinære budsjett.

De ønsker ikke å gå ut med noe eksakt kostnad for helgens sikkerhetsopplegg i Porsgrunn.

At man totalt har brukt flere millioner kroner på sikkerhet rundt SIANS arrangementer så langt i år, hersker det imidlertid ingen tvil om.

Ole Bredrup Sæverud, politimester i Sør-Øst politidistrikt

Ole Bredrup Sæverud, politimester i Sørøst politidistrikt.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Ole Bredrup Sæverud, politimester i Sør-Øst politidistrikt, mener dette er en kostnad man må regne med.

– Prisen for å være i et åpent demokrati med ytringsfrihet er at vi også må dekke denne typen utgifter, sier han til NRK.

– Det er en del av den jobben vi har, mener Sæverud.

Sammenligner med rockekonserter

Kåss mener Stortinget må vurdere å sette en grense for hvor mye det offentlige skal ut med for å sørge for sikkerheten rundt denne typen arrangementer.

– Hvorfor skal denne gjengen som ikke har noe budskap av interesse for noen få alt gratis? spør han.

Ordføreren mener det er naturlig å sammenligne med at man må betale for sikkerheten på større rockekonserter, russetreff og andre typer arrangementer.

Politi på SIAN-demonstrasjon i Porsgrunn

Politiet var massivt til stede under SIANs markering i Porsgrunn lørdag.

Foto: Richard Aune / NRK

– Det må være en eller annen grenseoppgang, mener Kåss.

– Koster penger å ha et demokrati

Stine Margrethe Stamland (Frp), gruppeleder i Porsgrunns bystyre, er uenig.

Hun mener det eventuelt vil utelukke mange fra å kunne bruke ytringsfriheten sin om man skal betale for det.

Stine Margrethe Stamland (Frp), gruppeleder i Porsgrunns bystyre.

Stine Margrethe Stamland (Frp), gruppeleder i Porsgrunns bystyre.

Foto: Privat

– Ytringsfriheten er en del av demokratiet vårt. Det koster penger å ha et demokrati. Det er dessverre bare sånn det er, sier hun.

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, er krystallklar.

Skal ytringsfriheten bli ivaretatt, må samfunnet også ta regninga.

Politiet kan kreve refusjon for sikkerhetstiltak i en del sammenhenger, men ikke i forbindelse med demonstrasjoner, understreker hun.

Anine Kierulf står utenfor NRK-bygningen på Marienlyst. Hun har briller med sort innfatning, brunt hår som henger løst ned over skuldrene og beige jakke med åpen hals. Lyset fra inngangsdøren gjør den høyre siden av ansiktet hennes lys gul.

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Foto: Hallgeir Aunan / NRK

– Da ville demonstrasjonsfriheten bare gjelde for dem som hadde midler til det. Det ville ikke være ytringsfrihet i praksis.