Ett års ventetid hos øyelegene – «ingen» vet at optikere også kan hjelpe

I nær 15 år har Grete Ljung Andresen slitt med tåreflom.

Når hun sykler eller går ute, opplever hun til stadighet at tårene begynner å trille.

– Jeg liker å være ute, men det er jo veldig plagsomt når det ser ut som jeg går rundt og gråter.

Tønsberg-kvinnen ble anbefalt av en venninne å oppsøke optiker.

– Hvis jeg ikke hadde bestilt time hos optiker, ville jeg måttet stå i lang kø hos øyelegen, sier Grete Ljung Andresen.

Vet ikke at optikere er autorisert helsepersonell

– Jeg har vært inne til én behandling. Optikeren skylte tårekanalene mine og det har hjulpet, smiler hun.

En arbeidsgruppe i Norges Optikerforbund har sett nærmere på hvordan den massive øyelegekøen kan kuttes.

– Mange, også fastleger, er ikke kjent med at optikere er autorisert helsepersonell, sier optiker Erik Robertstad, som har ledet arbeidsgruppen.

De har regnet seg frem til at det årlige antallet legekonsultasjoner som omhandler øyerelaterte plager, kunne vært redusert med flere hundretusen i året.

– På sikt kan vi kutte antallet konsultasjoner hos fastleger og øyeleger med én million i året dersom personer med øyeplager selv oppsøker optiker, eller at de henvises til oss av fastlegen sin, sier Robertstad.

Han begrunner det enorme kuttpotensialet med at mange personer med synshemninger og øyeskader ofte går til fastlegen først.

– Der henvises pasienten videre til øyelege. Ofte er pasientene også innom fastlege flere ganger før og etter konsultasjon hos øyelege. Noen går også til øyelege flere ganger, sier Erik Robertstad.

Ett års ventetid hos øyeleger

Til tross for at hun har fått god hjelp av optikeren, skal Ljung Andresen likevel henvises videre til øyelege.

– Det nedre øyelokket mitt vipper litt ut og da får ikke tårekanalen tak i tårene. Da må jeg få time hos øyelege.

Det kan ta tid. Hos øyelegene i Norge er det ventetid på opptil ett år.

Noen opplever også å måtte vente enda lenger.

– Det er helt uakseptabelt at personer med øyeskader eller øyesykdommer må vente i opptil ett år før de får time hos en øyelege.

Det sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.

– Profesjonskamp

Generalsekretæren i optikerforbundet legger ikke skjul på at det er en viss profesjonskamp mellom øyeleger og optikere.

– Det er naturlig at profesjoner prøver å verne om sin egen profesjon, men vi må sette pasienten i sentrum.

– Det som skjer i Norge nå, er at pasienten ikke blir ivaretatt slik vi burde gjort. Vi bør se til andre land og finne gode løsninger for pasienten, ikke profesjonen, sier Hans Torvald Haugo.

Han har en klar oppfordring til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Vi må få optikerne inn på digitale systemer slik at vi kan kommunisere med de andre helsetjenestene på en trygg og god måte for pasienten.

– Hvis ikke helseministeren gjør noe nå, vil hun egentlig bidra til det hun ikke ønsker å ha og det er et større privat helsevesen, sier Haugo.

Ingen refusjonsordning

Optiker Erik Robertstad har forståelse for at en del kvier seg for å oppsøke optiker fremfor å stå i årelang kø hos øyelege.

Optikerne inngår ikke i refusjonsordningen, som betyr at staten subsidierer konsultasjoner.

– Vi er en privat aktør som ikke er fullt integrert i helsevesenet og folk må betale selv. Det er en del av problemstillingen. Det blir litt på samme måte som å gå til tannlegen, sier optikeren.

NRK har sendt flere spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol (Ap), men det er statssekretær Truls Vasvik (Ap) som svarer på epost.

– De fleste optikere arbeider i private optikerforretninger, altså i et fritt og privat marked uten offentlig finansiering. En innføring av refusjonsordning vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som ikke er utredet.

– Prisene optikere tar er heller ikke regulert, og det vil være en krevende jobb å refundere synsundersøkelser hos disse uten en offentlig prisregulering, skriver statssekretæren.

– Vil regjeringen bidra til at fastleger i større grad henviser pasienter til optikere i de tilfellene der pasienten ikke er avhengig av konsultasjon hos øyelege?

– Vi må se på om oppgaver kan utføres på nye måter, og om helsepersonell kan få andre oppgaver enn i dag. Hvordan optikernes kompetanse og kapasitet kan benyttes bedre i arbeidet for bedre øyehelse, er en del av dette, skriver Truls Vasvik.

Avviser profesjonskamp

Erlend Almaas representerer øyelegene gjennom ledervervet i Norsk oftalmologisk forening (NOF).

De opplever ikke at det er en profesjonskamp mellom øyeleger og optikere.

– Øyeleger og optikere har ulike utdanninger. Optikere er utøvere av optometri, og har kompetanse til å vurdere og korrigere synsfeil og foreskrive og utlevere synshjelpemidler.

– Øyeleger har inngående kunnskap om øyesykdommer og dermed det faglige grunnlaget for å stille diagnoser, igangsette utredning og eventuelt starte behandling, skriver Almaas i en epost til NRK.

Han synes optikerforbundets påstand om at det offentlige helsevesenet kan avlastes med én million konsultasjoner per år, høres mye ut.

– Vi kjenner ikke bakgrunnen for disse tallene som presenteres. Tallene fremstår høye, skriver Erlend Almaas.