Hopp til innhold

Oppdager dysleksi seint: – Problemet ligger i lærerutdanninga

Halvparten av norske barn som får påvist dysleksi, får ikke diagnosen før på ungdomsskolen.

dysleksi

DYSLEKSI BLIR OPPDAGA SEINT: Dysleksi Norge mener lærerstudenter ikke får nok undervisning om lærevansker til å kunne oppdage det i klasserommet. (illustrasjonsbilde)

Foto: Helena Rønning / NRK

En ny undersøkelse gjort av Norstat for Dysleksi Norge, viser at 49 prosent av norske barn ikke får påvist dysleksi før etter at de har begynt på ungdomsskolen.

Caroline Solem

MÅ BLI BEDRE: Generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem, mener lærerutdanninga må bli bedre for å kunne avdekke lærevansker.

Foto: Dysleksi Norge

Det er altfor seint, mener organisasjonen.

Generalsekretær Caroline Solem mener problemet ligger i lærerutdanninga.

– Det er ikke sånn at alle lærere har lært hva som er kjennetegn på disse vanskene når de har tatt lærerutdanninga, sier Solem.

Lite undervisning

Christine Austbø er masterstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Der utdanner hun seg til grunnskolelærer fra 5.–10. trinn.

Hun opplever at det har vært lite fokus på lærevansker under utdanningsløpet.

– Jeg tror vi hadde to undervisningsøkter fra klokka ni til tre. Og en liten pensumbok på 100 sider med en oversikt over de forskjellige diagnosene, forteller Austbø.

Christine Austbø

LITE UNDERVISNING: Christine Austbø, som startet på utdanningen i 2016, synes det har vært lite fokus på lærevansker under utdanninga som grunnskolelærer.

Foto: Britt Boyesen / NRK

Anne Fængsrud ved USN synes det er sårt at det tar lang tid før barn får påvist lærevansker. Hun er visedekan for grunnskolelærerutdanninga (GLU) og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Hun kjenner seg derimot ikke helt igjen i at det har vært lite undervisning om lærevansker ved universitetet.

Anne Fængsrud, visedekan for grunnskolelærerutdanninga og PPU, Universitetet Sørøst-Norge

VIL RUSTE LÆRERNE: Anne Fængsrud sier at Universitetet Sørøst-Norge har høye ambisjoner om å redusere statistikken.

Foto: Universitetet Sørøst-Norge

Fængsrud mener lærerutdanningen har blitt styrket gjennom begynneropplæring som et eget fag, og som en del av alle fag med vekt på lesing, skriving og regning. Studentene kan nå også velge spesialpedagogikk som et eget fag ved campus Porsgrunn.

Det gjelder både grunnskolelærerutdanningene 1.–7. og 5.–10. trinn.

Fængsrud legger også til at universitetet jobber i disse dager med å få på plass en master i spesialpedagogikk som man kan velge i grunnskolelærerutdanningen.

– Altfor overfladisk

Geir Evensen i Utdanningsforbundet i Vestfold og Telemark er enig i at lærerutdanninga er en del av problemet.

Evensen mener også det må være større testkapasitet i kommunene for at man skal kunne klare å redusere statistikken. I tillegg sier han at det må være en raskere registrering og behovsprøving av elevene.

Han synes lærerutdanninga i Norge er altfor overfladisk når det kommer til de forskjellige diagnosene.

Solveig Hals og Geir Evensen

SPESIALPEDAGOGIKK: Fylkestillitsvalgt og leder for grunnskolen i Utdanningsforbundet i Vestfold og Telemark, Geir Evensen, mener spesialpedagogikk burde bli prioritert på lik linje som norsk, matte og engelsk under lærerutdanninga.

Foto: Utdanningsforbundet

– Man får kjennskap til diagnosene, men det er veldig lite i pedagogikkfaget generelt som går på disse enkelt diagnosene, hva symptomene kan være, og hva den rette metodikken er, sier Evensen.

Austbø savner også et større fokus på spesialpedagogikken.

Hun skulle ønske at de som skal undervise i fag som norsk og engelsk, ble anbefalt å ta spesialpedagogikk i utdanningsløpet.

– Har mistet mange elever

Både Solem og Evensen er enige i at det gir store konsekvenser for elevene at lærevanskene blir oppdaget seint, både faglig og sosialt.

– Barn som sliter med slike utfordringer uten å få svar på hvorfor, vil gå rundt å kanskje skylde på seg selv og tenke at det er ting de ikke får til som alle andre får til, sier Solem.

dysleksi

STORE KONSEKVENSER: Det kan gi elever både faglig og sosiale konsekvenser å få diagnosen sent, mener Caroline Solem og Geir Evensen. (illustrasjonsbilde)

Foto: Helena Rønning / NRK

Ifølge Evensen mister man mange elever også i dag på at man «bare» skal prøve eller «bare» vente og se.

Mener lærerutdanninga har blitt bedre

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), har ikke selv sett undersøkelsen til Dysleksi Norge.

Likevel synes hun det er alvorlig at 49 prosent av norske barn ikke får påvist dysleksi før på ungdomsskolen.

Hun sier at grunnskolelærerutdanningen for 1.–7. trinn skal ha opplæring i å kunne vurdere lese- og skriveferdigheter og eventuelt sette inn tiltak.

Anja Johansen (v), statssekretær kunnskapsdepartementet

ALVORLIG: Statssekretær Anja Johansen (V) synes det er alvorlig at det tar tid før barn får påvist dysleksi.

Foto: Marte Garmann / Kunnskapsdepartementet

I tillegg opplyser hun at dagens rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger er mer oppdatert når det gjelder hva framtidige lærere skal kunne om lese- og skrivevansker.

De som har begynt på grunnskolelærerutdanninga etter disse endringene ble gjort, vil først være klare for jobb i skolen fra 2022.

Selv om hun mener at lærerutdanningen kan bli enda bedre, har Johansen stor tro på fremtidens lærere.

– Jeg er sikker på at kandidatene fra de nye lærerutdanningene etter hvert vil heve kvaliteten i skolene, også for elever med dysleksi, sier Johansen.