Barnevernets lovbrudd: Vil ha kommuner som svikter på krise-liste

– Vi ser gang på gang at enkelte kommuner ikke klarer å drive et forsvarlig barnevern, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Sissel Aarak.

NRK omtalte nylig en landsomfattende gransking utført av Helsetilsynet. Den viser at 9 av 10 kommuner det er ført tilsyn med, ikke undersøker bekymringsmeldinger godt nok.

Av 52 barnevernstjenester bryter 47 loven.

Dette har fått flere til å reagere kraftig, deriblant organisasjonen SOS-barnebyer.

De foreslår å sette kommuner som svikter på feltet barnevern, under statlig kontroll, enten de vil eller ikke.

Les også Helsetilsynet slår alarm: – Noe er galt med det norske barnevernet

Ønsker handling raskt

Organisasjonen mener staten i dag har altfor begrensede muligheter til å gripe inn.

– Det er for stor variasjon i kapasiteten og kvaliteten i det kommunale barnevernet. Vi ser på dette som et systematisk problem, sier hun til NRK.

Helt konkret ønsker de et system som ligner på den mer kjente «Robek-lista». Kort forklart er det et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse.

Selv om det finnes god dokumentasjon på systematiske brudd i barnevernet, mener Aarak staten i dag ikke har noen muligheter til alvorlige sanksjoner.

– Om kommunene derimot driver økonomisk uforsvarlig, så settes de rett på ROBEK-lista, der alt du gjør må godkjennes.

Et paradoks, mener generalsekretæren.

– Kommuner som ikke yter forsvarlige barnevernstjenester, må møtes med den samme statlige overstyringen.

– Ikke en skammens liste

Barnevernstjenesten i Kragerø er blant de mange kommunene som fikk kritikk under det landsomfattende tilsynet.

Kommunedirektør i Kragerø, Dag Willien Eriksen, er enig i at jobben de gjorde ikke var nok.

– Om en slik liste hadde eksistert for noen år siden, ville nok Kragerø kommune stått der, sier Eriksen til NRK.

I etterkant av tilsynet har kommunen ryddet opp. De har fått ekstern hjelp, og har innført nye rutiner.

Han synes det er bra om kommunene får hjelp til å prioritere riktig.

– Dette er ikke en skammens liste. Det er kanskje trist for politikerne, men jeg oppfatter det mer som et hjelpemiddel om kommunen har kommet i et uføre.

– Alle ting som kan gjøre det bedre for barna som trenger hjelp fra barnevernet, ønsker jeg velkommen.

Vil fremme forslaget for Stortinget

– Dette var et godt spark bak fra SOS-barnebyer som jeg tror vi politikere trenger, sier Grunde Almeland (V).

Han er leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Nå vil Almeland fremme forslaget for Stortinget.

– En slik liste kan bidra til å gi den til enhver tid sittende statsråd ansvaret som kreves. Det vil også gi virkemidler til å gjøre noe med det.

Tage Pettersen (H), nestleder i komiteen, vil ikke avvise en slik tanke.

– Tallene vi ser nå, er svært bekymringsfulle. Vi må både ettergå disse, og se på tiltak og reaksjoner som bidrar til å løfte satsingen på barnevern.

Silje Hjemdal (Frp) mener innspillet fra SOS-barnebyer er viktig.

Hun har allerede stilt barne- og familieministeren spørsmål om hva statsråden vil gjøre med saken etter avsløringene fra Helsetilsynet.

– Denne saken er meget urovekkende og bør få alarmklokkene til å ringe flere steder.

– Dårlig

Barne- og familieministeren vil ikke gi sin støtte til statlig kontroll over barnevernstjenester som svikter.

– Jeg forstår intensjonen, men synes forslaget er dårlig. Jeg kan ikke se at det å sette kommuner under tvang vil gagne barnevernet på sikt, sier Kjersti Toppe.

Hun frykter at det kan bli en hvilepute for kommuner om staten skal komme og rydde opp.

Toppe vil heller løfte fram en frivillig ordning med statlige veiledningsteam til kommuner som har fått påvist svikt i barnevernstilbudet. Ordningen har fungert siden 2018.

– Jeg tror kommuner vil ta imot slik hjelp. For det er vel ingen kommuner som synes det er greit at de bryter loven.

Har ingen tro på forslaget

KS-direktør Helge Eide er også kritisk til forslaget fra SOS-barnebyer.

Han mener det er mye bedre å støtte kommunene i arbeidet med å sikre gode barnevernstjenester.

– De som er tett på barn og unge, vet best hva de trenger og hvordan hjelpen kan gis. Vi har ikke tro på at statlige myndigheter som sitter langt fra barn, familier og den lokale virkeligheten kan gi bedre tjenester.

KS-direktøren mener det norske barnevernet må styrkes, men heller med virkemidler som bedre kompetanse, mer ressurser og bedre ledelse.

– Kommunesektoren jobber hver dag med å forbedre tjenesten slik at barn og unge får den hjelpen de trenger til riktig tid. Staten må støtte arbeidet gjennom nok ressurser, støtte til kompetanse og kvalitetsutvikling, sier Eide.