– Mange skjønner først nå at de ikke har det så bra

– Det er veldig trist at så få kommuner her i fylket søkte om disse midlene i fjor, for det er fortsatt mange som sliter, sier Tønsberg-kvinnen Beate Vatndal NRK.no.

Hun er styremedlem i Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, og var leder av støttegruppa i Vestfold fram til april 2013.

I 2011 og 2012 fikk norske kommuner automatisk statlige midler til oppfølging av overlevende, pårørende og etterlatte etter 22.juli. I fjor måtte kommunene søke om disse skjønnsmidlene selv, og rapportere hvordan bruken av dem. Av de fjorten kommunene i Vestfold var det bare Tønsberg og Nøtterøy som gjorde dette.

Vatndal har inntrykk av at mange av de berørte etter 22.juli i Vestfold fortsatt sliter.

– Mange blir nå satt i kø, og det er flere måneders ventetid på å få psykolog. Hadde flere kommuner søkt, kunne det framskyndet prosessen. Det er jo først nå, noen år etter terroren, mange skjønner at de ikke har det så bra. En del berørte, både unge og eldre, takler rett og slett ikke hverdagen, sier hun til NRK.no.

Også Stian Rasmussen Fevang, nåværende leder av støttegruppa i Vestfold, synes det er underlig at ikke flere kommuner søkte om det som i prinsippet er gratis statlige midler.

– Jeg tror dette viser at mange kommuner har dårlig oversikt over de berørtet behov for oppfølging, sier han, som er bror til en kvinne som ble skutt, men overlevde.

Til sammen står nå 36 millioner kroner, som kunne gått til terrorofre over hele landet, urørt.

Gikk rett i kommunekassa

I perioden 2011 til 2013 bevilget Stortinget til sammen 180 millioner kroner til psykososial oppfølging av de berørte etter 22.-juli terroren.

De to første årene sendte fylkesmennene ut 130 millioner kroner til kommuner med berørte som trengte ekstra hjelp for å bearbeide terroropplevelsene. I 2013 skulle staten dele ut de siste 50 millionene.

• I tabellen i høyre marg kan du se hvor skjønnsmidler Vestfold-kommunene fikk i 2011 og 2012.

Stokke kommune fikk henholdsvis 120.000 og 90.000 kroner de to første årene, men søkte ikke i 2013.

– Årsaken til det er rett og slett fordi de som var berørt av 22.juli i Sandefjord, har flyttet. Derfor ville det vært urimelig å søke om midlene i fjor, sier Jan Håkon Larsen, seksjonsleder for helse- og sosialmedisin i Stokke kommune.

To av kommunens borgere var på Utøya eller i regjeringskvartalet, og overlevde. Larsen sier at de tidligere 22.juli-midlene gikk rett inn i kommunekassa.

– Jeg tror veldig mange kommuner har gjort det slik. Hos oss ble pengene blant annet brukt til å betale ut overtidspenger til ansatte som drev oppfølgings- og krisearbeid med berørte etter terrorhendelsene. Dette gjelder hovedsakelig den psykiske helsetjenesten, men også til en viss grad helsesøstertjenesten.

Larsen legger til at Stokke kommune alltid har hatt et åpent tilbud til berørte som måtte ønske hjelp og bistand.

– Dette har ikke vært avhengig av de statlige tilskuddene, sier han.

Sandefjord er også en av kommunene som fikk et tresifret beløp i 2011 og 2012, men som ikke trengte midler i 2013.

– Vi ikke søkte i fjor blant annet fordi Sandefjord ikke ble så hardt rammet av 22.juli-terroren, sier Tine Luberth, seksjonsleder for helse og oppvekst.

Tre av kommunens borgere overlevde oppholdet på Utøya.

– I 2013 vurderte vi det slik at vi kunne gi nødvendig oppfølging innenfor rammen av de aktuelle tjenestene vi allerede hadde. Vi vurderte det også slik at andre kommuner i Norge hadde større behov for 22.juli-penger enn oss.

– Varierende hvor fornøyde folk er

Etter 22.juli utga Helsedirektoratet en egen veileder som påla kommunene nye oppgaver knyttet til oppfølging av pårørende.

– I 2011 og 2012 brukte vi mesteparten av 22.juli-midlene på å følge opp dette. Vi opprettet nye, relevante støttetiltak, sier Luberth, og fortsetter:

– På grunn av tsunami-katastrofen hadde vi allerede etablert et psykososialt kriseteam og bygget opp kompetanse på psykososial førstehjelp. Vi har benyttet ordinære helsetjenester inkludert skolehelsetjenesten til å følge opp de berørte.

Fevang i støttegruppa i Vestfold sier at det varierer hvor fornøyde berørte i Vestfold er med hjelpen de har fått.

– Noen gir kjempegode tilbakemeldinger, mens andre har opplevd at det har vært tyngre og vanskeligere å få hjelp. Vestfold er imidlertid et såpass lite fylke at jeg ikke vil si noe om hvor de fornøyde og misfornøyde bor, sier han.

Han tror de fleste berørte har problemer med å si noe om hvilket behov de har for hjelp og oppfølging i framtida.

– Men undersøkelser viser at pårørende over hele Norge fortsatt trenger mye hjelp, og Vestfold er ikke noe unntaksfylke, sier han.

Tønsberg har fått mest

Tønsberg er den Vestfold-kommunen som har fått mest 22.juli-midler. I 2013 fikk kommunen 1,2 millioner kroner, mens beløpet året før var på over 1,3 millioner.

Den som har best oversikt over midlene i denne kommunen, er Ingerd Saasen Backe, tidligere enhetsleder. Hun begynte i en ny stilling i Re kommune i januar.

– Tønsberg søkte om pengene også i 2013 fordi kommunen fortsatt hadde fått reaksjoner fra de berørte om at de trengte mer oppfølging, sier Backe.

Hun forteller at kommunen i 2013 i større grad ønsket å skreddersy tilbudet til de berørte.

– Dessuten søkte vi om penger mye fordi vi baserte oss på en fersk, nasjonal undersøkelse. Denne viste at mange av de berørte etter 22.juli sent fikk reaksjoner, og at særlig unge fortsatt slet i fjor, fortsetter hun.

Ifølge Inger Furuseth i kommunen står 350.000 kroner igjen fra beløpet i 2013.

Backe forteller at en del av totalbeløpet har gått til psykologitjenester og dekning av kommunens utgifter, og at en del sannsynligvis har blitt satt på fond.

– Dessuten har en del av disse midlene gått til støttegruppa i Vestfold, for fri disponering. 22.juli-pengene de andre årene gikk til ulike enkelttiltak og gruppetiltak. Jeg har imidlertid ikke mulighet til å finne ut hvor mye som har gått til de ulike postene.

Tønsberg kommune ikke fikk pengene inn på konto før i november/desember dette året.