Hvert år finner både kulturminneforvaltningen og privatpersoner mange arkeologiske gjenstander som er viktige for forskning, formidling og forvaltning.
– Privat bruk av metallsøker har økt mye de siste årene, men problemet er at de eksisterende lovene ikke har rettet seg direkte mot denne type aktivitet, sier seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Jostein Gundersen.
Nå har de laget felles nasjonale retningslinjer for privat metallsøking med et mål om å skape et godt kulturminnevern, forhindre uklarheter i forvaltningene og sikre lik praksis i hele landet.
- Les også: Jakter på gravplyndrere
En rekke punkter
POPULÆRT: Fra og med 2012 er det flere og flere som bruker metallsøkere privat, ifølge arkeolog Ragnar Orten Lie.
Foto: Miriam Grov / NRKGundersen forteller at Riksantikvaren i flere år har sett at det har vært mange spørsmål fra private brukere av metalldetektorer, fylkeskommunene og universitetsmuseene.
Derfor ble det bestemt å utarbeide felles retningslinjer.
– De sier noe om hvilke plikter man har som metallsøker. Blant annet at du må være kjent med hvilke områder du søker på, hvem som er grunneier, hvordan du skal forholde deg til kjente og eventuelt ikke kjente kulturminner, forklarer Gundersen.
I tillegg tas det opp hva du bør gjøre, hvem du skal kontakte og hvilke opplysninger som det er viktig å være oppmerksom på hvis du finner kulturminner.
– For eksempel bør du stoppe å søke hvis du tror at du kan være i nærheten av et automatisk fredet kulturminne, eksemplifiserer Gundersen.
IKKE DITT: Gjenstander fra før 1537 eller mynter fra før 1650 tilhører staten og ikke finneren, etter kulturminneloven.
Foto: Siri Wichne Pedersen / NRKRekord-anmeldelser
Aldri før har Riksantikvaren fått så mange anmeldelser for brudd på kulturminneloven med metalldetektorer som nå.
Siden 2015 har det kommet inn 15 anmeldelser, og nylig ble en mann fra Vestfold dømt i Høyesterett til ubetinget fengsel i 14 dager fordi han ikke meldte fra om kulturminner han fant da han søkte med metalldetektor.
ENKLERE: Ragnar Orten Lie synes det blir enklere med de nye, felles regler.
Foto: Hege Therese Holtung / NRKArkeolog Ragnar Orten Lie ved Vestfold fylkeskommune tror likevel ikke det har vært vanskelig for private brukere å sette seg inn i det gjeldende lovverket, blant annet kulturminneloven, naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven.
– Du har hatt mange nok muligheter til å sette deg inn i lovverket sånn som det var. De som driver med plyndrefunn, vet veldig godt hva de driver med, påpeker Lie.
Han sier samtidig at det vil bli lettere med felles retningslinjer, både for forvaltningen og for privatpersoner som bruker metallsøkere. Det har de etterspurt siden 2012.
LOVER: Ettersom lovene ble utviklet på 70- og 80-tallet, var ikke metallsøking et aktuelt tema. Det norske lovverket har derfor ikke gått direkte inn på hvordan metallsøk skal håndteres juridisk.
Foto: Terje Olsen– Savner en ting
Lie mener likevel det er en del arbeid som gjenstår.
– Metallsøkermiljøer har kritisert fylkeskommunene for å operere forskjellig når de velger å frede noe. Her er det en del arbeid som gjenstår, for nå må kanskje universitetsmuseene i større grad si noe om det. Der hadde vi håpet at retningslinjene hadde vært enda mer presise, men det er vanskelig å lage retningslinjer som er spesifikke for hele landet. Vi er i hvert fall veldig glad for at det er på plass.
Retningslinjene for privat bruk av metallsøkere finner du på Riksantikvarens nettsider.
