Ny studie: Fedmeoperasjon fungerte best

Professor Jøran Hjelmesæth, norges fremste fedmeekspert, er ikke overrasket over resultatet.

Han leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, som holder til ved Sykehuset i Vestfold.

Han leder også forskningsprosjektet 4XL der ungdom mellom 13 og 18 år får tilbud om gastrisk bypass. Slankeoperasjon er en mer folkelige beskrivelse.

96 ungdommer fikk bare tett oppfølging med trening og kosthold. 39 ble både operert og fulgt opp etterpå.

Forskjellen var stor etter ett år.

– En kamp mot biologien

For å få delta i denne studien, har ungdommene oppfylt flere krav. Det viktigste er at de må ha en BMI over 35. Ungdommene i studien hadde i snitt en BMI på 44.

De som ble operert gikk ned 30 prosent av kroppsvekten på ett år, mens de som bare har trent og fått kostholdsveiledning har gått opp 1 prosent i vekt. I gjennomsnitt.

Forklaringen er at det er vanskelig å holde vekten nede etter slanking.

– En kamp mot biologien som det for noen er umulig å vinne, sier Hjelmesæth.

Operasjonen gjør det enklere å spise mindre mat. Sultfølelsen blir mindre. Men også de opererte må endre livsstil. Det får de hjelp til.

Mange fordeler, noen ulemper

Å være svært overvektig kan være fysisk og psykisk skadelig. For ungdom kan mobbing være en ekstra plage.

Framtidig sykdom som diabetes, hjerte- og karsykdommer og generell tidlig død kan unngås ved å redusere vekten som ung.

Men operasjon er ikke en quick fix.

– Det kan komme komplikasjoner senere, forklarer Hjelmesæth.

Erfaringene fra operasjoner på voksne viser at tarmslyng, magesår, benskjørhet og vitaminmangel kan oppstå. Også psykisk sliter noen etter en operasjon.

Adrian Grøtberg Mo ble slankeoperert i 2013. Da var han 17 år, og veide 190 kilo.

Nå er han nede på et sted mellom 105-110, og regner seg som heldig.

– Jeg har hatt null plager, sier han.

– Jeg merket effekten allerede samme uka, forteller han til NRK.

Vekten fortsatte også å gå nedover.

– Man spiser jo automatisk mye mindre.

Vekta kan fortsatt gå litt opp og ned, men han har kontroll.

– For tidlig å konkludere

Jorunn Sundgot-Borgen er professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole. Hun er spesialist på ernæring, kosthold, spiseforstyrrelser og vektproblemer.

Hun synes forskningen til Hjelmesæth er både viktig og spennende, men påpeker at det foreløpig dreier seg om en relativt kort tidsperiode.

– Man er avhengig av at det blir gjort studier av slike grupper over tid, slik at man faktisk kan si noe om ettervirkninger og langtidskonsekvenser knyttet til en vektreduksjon, mener hun.

Ungdommene i denne studien skal følges opp videre i 10 år.

Etisk dilemma?

Hjelmesæth ser ingen etiske betenkeligheter med å operere ungdom ned til13 år.

Han mener det kan være verre at unge mennesker må vente mange år før de får hjelp. Da kan de ha begynt å utvikle alvorlig sykdom på grunn av vekten.

– Noen har større nytte av å bli operert, slår han fast.

Adrian Grøtberg Mo angrer ikke. Livet ble lettere på mer enn ett vis.