Kuer raserte ferdigplen – høyesterett opphever dom

– Jeg er veldig lettet. Jeg tror dette betyr mye for beitenæringa i Norge, sier bonde Per Øivin Sola fra Sande.

Fem år etter hendelsen har Høyesterett nå opphevet dommen.

Dermed må lagmannsretten behandle erstatningsspørsmålet på nytt.

Gikk ut av beiteområdet

Høsten 2017 stakk tre kuer og tre kalver av fra beiteområdet i Vestskogen i Sande. De gikk inn på et område disponert av Buskerud ferdigplen AS.

Resultatet ble tråkk-skader over hele området. Selskapet måtte pløye opp jordet. Selskapet skal, ifølge deres advokat, ha lidd et tap på 1,6 millioner kroner.

Først frikjente Nedre Buskerud Jordskifterett Per Øivin Sola for erstatningskravet. I Borgarting lagmannsrett ble han imidlertid dømt til å betale en erstatning på 800.000 kroner.

Begge parter anket saken.

Nå har Høyesterett bestemt at dommen skal oppheves. Buskerud ferdigplen må betale nærmere 280.000 kroner i saksomkostninger til Sola.

Høyesterett skriver:

«Lagmannsretten hadde uriktig kommet til at et vilkår for medvirkningsansvar er at skadelidte har gjerdeplikt. Lagmannsrettens dom blir derfor opphevet så langt den gjelder medvirkning og lemping. Lagmannsretten må nå behandle erstatningsspørsmålet på nytt.»

– Hvis vi skal utnytte de ressursene vi har i landet vårt, er vi nødt til å benytte oss av utmarksbeiter og beiter generelt. Hvis vi blir erstatningspliktig når dyra kommer ut av beite, så kan vi ikke holde på med dette lenger, sier bonden.

– Uheldig

Daglig leder i Buskerud Ferdigplen, Tore Horgen, mener utgangspunktet blir snudd på hodet, hvis man må gjerde inn områder for å beskytte seg mot dyr som ikke skulle vært der.

– Vi har alltid vært av den oppfatning at det er dyreeier som gjerder dyrene sine inne. Ikke andre, ikke-dyrerelaterte landbruksproduksjoner, som skal gjerde andres dyr ute, sier han.

Advokaten som representerer Buskerud Ferdigplen AS mener Høyesteretts beslutning får konsekvenser.

– Det Høyesterett sier nå, er at erstatningsansvaret etter omstendighetene kan settes ned hvis grunneieren ikke har satt opp gjerde. Også i tilfeller hvor grunneieren ikke har gjerdeplikt, og også for områder som ikke grenser mot beiteområder. Fra vår side ser vi det som uheldig, sier advokat Jørgen Vangsnes.

Horgens advokat mener også at produksjonen har ligget i et område hvor det ikke skal være dyr på utmarksbeite.

Årsaken til at det går dyr der er en muntlig avtale mellom grunneier og bøndene i området, som har vart gjennom generasjoner, opplyser Sola.

– Prinsipiell

Advokat Hilde Sannes Holløkken representerer bonden. Hun mener dommen er prinsipiell.

– Grunneiere må etter denne dommen vurdere om de bør ha gjerder for å beskytte egen eiendom mot beitedyr, selv om de ikke har noen rettslig plikt til gjerdehold. Ellers risikerer de å miste retten til erstatning.

Hun påpeker at det ikke betyr at ansvaret for skader uten videre overføres til skadelidte, men at det skal gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

– Det er i samsvar med alminnelig erstatningsrett, og Høyesterett har nå bekreftet at beiteloven må forstås på samme måte, sier Holløkken.

Må selv verne om verdier

Dommen er den første høyesterettsdommen av sitt slag. Sola beskriver avgjørelsen som «utrolig viktig».

Han forteller at deler av problematikken innenfor beitenæringa er at gamle utmarksgjerder, som har fungert som et hinder for at dyra skal komme ut på innmark, forfaller.

Dette skjer fordi det ikke er selvsagt at noen tar på seg vedlikehold av gjerdene lenger.

– Det Høyesterett nå sier, er at man kan ikke bare kan skylde på andre. Hvis du driver en næring, så må du faktisk verne om verdiene dine selv, og vurdere risikoen for at de kan bli utsatt for skade, sier Sola.