Vil ha norske epler på hollandske trær

Det er en komplisert prosess å produsere planter og trær i Norge. Et klima med strenge vintre og kortere vekstsesong gjør at prisen blir høyere og avlingene lavere.

Derfor har nå landbruks- og matminister Sylvi Listhaug denne uken sagt at hun vil gå inn for import av eple- og pæretrær på permanent basis. I dag gjøres det på dispensasjon.

Les mer her:

• Åpner for import av frukttrær

Epler er penger

Forslaget blir hilst velkommen av Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen i Telemark. Han er epleprodusent på heltid.

– Jeg er i utgangspunktet ikke interessert i epler dersom jeg ikke tjener penger på produksjonen. Med dette forslaget på plass, vil det bli mulig å få større lønnsomhet i produksjonen. Dessuten vil det bli mulig å dekke etterspørselen etter norske epler. Det klarer vi ikke i dag.

Dispensasjonen på import av utenlandske eple- og pæretrær har Jarl Olav Rugtveit allerede benyttet seg av.

– Jeg har bestilt 20 000 trær som blir levert våren 2016. Det vil føre til at jeg kan levere mye mer epler enn i dag, sier Rugtveit.

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Listhaug vil markere seg

Gjør flere produsenter som han, vil det gå ut over norske planteprodusenter. Bare et par kilometer fra gården til Rugtveit, finner vi Sagaplant. Bedriften er størst i Norge på å utvikle planter. Her dyrkes det frem såkalte grunnstammer som selges videre til planteskoler og andre produsenter. Der blir plantene videreutviklet til ferdige trær, hagevekster eller jordbærplanter.

På friarealet møter NRK Jon Harald Rønningen. Han er daglig leder og hilser ikke Listhaugs forslag like velkomment.

– Ved første øyekast kan det se ut som Listhaug har et markeringsbehov. Jeg synes det er underlig å gå så bastant ut, når saken skal ut på høring i høst.

Sagaplant er en av høringsinstansene. Rønningen har allerede formulert noe av svaret de vil gi.

– En fri import kan true plantehelsesituasjonen i Norge. Selv om plantene fra for eksempel Nederland og Belgia produseres under EUs strengeste regler, er produksjonen så stor at det er lett å miste oversikten. I Norge er produksjon mye lavere. Derfor har vi også bedre oversikt over sykdommer, hevder Rønningen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Vil ikke ha syke trær

Det er ikke noe som skremmer Jarl Olav Rugtveit. Han viser til at fruktprodusenter ikke er interessert i syke trær.

– Et sykt tre gir ikke epler. Dessuten har vi allerede de fleste kjente sykdommene i Norge allerede.

Nettopp det argumentet får Jon Harald Rønningen til å hevde at plantehelsesituasjonen i Norge er bedre.

– Det er riktig at vi har hatt sykdommer på plantene i Norge også. Men vi har fått bukt med dem, fordi produksjonen er lavere og det er letter å få oversikt over situasjonen.

Han mener det er særlig ett argument til som taler for fortsatt vern av norsk produksjon.

– Jeg tør å påstå at kontrollen i Norge er bedre. Vi kan derfor oppdage ukjente sykdommer på et tidligere tidspunkt, noe som gjør at vi luker ut produkter før de kommer i jorda.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Pris er viktig

Men Jarl Olav Rugtveit minner igjen om de økonomiske fordelene ved å kjøpe fra utlandet.

– Når det skiller så mye som 30–40 kroner per plante, har det stor betydning. Jeg har som sagt bestilt 20 000 planter.

Det er en pris Sagaplant og andre norske produsenter ikke kan konkurrere med.

– Det er ikke tvil om norske produsenter kommer til å slite dersom vi kun skal konkurrere på pris. Mens vi produserer planter i titusenvis, gjør de belgiske og nederlandske produsentene det i millionvis.

– Kan bety slutten

Hvordan trær fra Nederland vil trives når de settes i kald norsk jord har man ennå ikke svar på. Men den sjansen er Rønningen villig til å ta.

– Det blir spennende, men jeg tror det går bra, sier han.

Gjør tilstrekkelig mange fruktdyrkere som han, vil det bety slutten på norskproduserte frukttrær.

– Ja, det vil bli den siste spikeren i kista. Men det er prisen for å drive butikk. Når det kommer nye markeder, kan andre forsvinne.

På Sagaplant er Jon Harald Rønningen litt mer optimistisk. Han tror at bedriften eksisterer om 10 år.

– Det gjør jeg. For det første er fruktprodusentene delt i synet på å kjøpe utenlandske eller norske produkter. I tillegg skal saken ut på høring. Det kan hende at kravene man setter, gjør det mindre interessant å importere enn det ser ut til i dag, avslutter han.