– Jeg tar kalver hvert eneste år. Det er ikke kjekt å finne en knust kalv, sier bonde Stian Førde i Sveio i Vestland.
I år får han dronehjelp av Knut Ivar Skogland i Tysvær Jeger- og Fiskeforening.
– De har jo ikke sjanse når det kommer en slåmaskin med bulder og brak og kjører over dem. Er de heldige, så dør de, sier Skogland.
Denne rådyrkalven slapp unna slåmaskinen.
Foto: Knut Ivar SkoglandHan beskriver sterkt kvestede kalver som har fått beina kappet av.
På jordet til bonden ble to rådyrkalver reddet før slåtten denne dagen. På landsbasis er minst 440 reddet i år, ifølge UAS Norway, som er interesseorganisasjonen til dronebransjen.
De aller fleste droneaksjonene er kun mulige ved hjelp av frivillige, eller mindre, private aktører. Det ønsker dyrevernsorganisasjonen NOAH å endre på.
Anbjørn Kallekodt og Knut Ivar Skogland opplyser å ha reddet 16 dyr så langt i år.
Foto: Eli Bjelland / NRKVil gjøre det lovpålagt
Leder av NOAH, Siri Martinsen, mener norske kommuner skal kjøpe inn det som trengs av utstyr for å redde kalvene.
Siri Martinsen, leder av NOAH.
Foto: Ingeborg Undheim / NRK– Vi mener kommunen burde kjøpe inn og stille til disposisjon det utstyret som trengs, og at det bør være påbudt for kommunene.
I tillegg sier hun at det bør innføres regler som gjør det påbudt å gjøre denne type grep før man slår et jorde.
Martinsen er imponert over mulighetene metoden åpner opp for. Det eneste som mangler nå, er å få det inn i et ordentlig system, mener hun.
Slik virker det






Dronevideo av åkeren med og uten varmekamera. Den lille brune prikken i venstre del av bildet er et rådyr. På det termiske kameraet ser det ut som en lilla sirkel.
Redigering: Anne-Sophie DrouetPå Åfoss i Skien hjelper dronepilot Chris Andre Lundell en fast kunde. Bildet over er fra hans drone.
Mens han flyr over jordet, ser han etter spor som liggemerker eller varmesignaler fra kameraet.
Dronen er fininnstilt på å lese de riktige temperaturene i terrenget. Når han finner det han tror kan være en kalv, går han ut for å hente den.
Selv om sjansene øker for å finne en kalv med drone, er det aldri en garanti for at alle blir funnet.
Kalven i Sveio ble oppdaget på dronebildene.
Foto: Knut Ivar SkoglandEtter fem oppdrag denne sesongen, var det én kalv som måtte bøte med livet og åtte som ble reddet.
Grusom opplevelse
Erik Dahl er leder for Bamble bondelag. Han er selv bonde, og kjenner godt til hvordan det er å kjøre slåmaskinen med hjertet i halsen.
Leder av Bamble Bondelag, Erik Dahl.
Foto: Privat– Hva syns du om forslaget til NOAH?
– Jeg kan stille meg bak det. I utgangspunktet er jeg skeptisk til alt som er påbudt. Men jeg ser ingen annen løsning heller, enn å bruke drone for å berge de.
Ifølge Dahl har ihjelslåtte kalver alltid vært et problem i landbruket.
Ikke bare er det en fæl opplevelse, men det ødelegger det som blir andre dyrs fôr når deler av rådyret blir med i høyballen.
– Det er jo ikke bra. Da har det blitt en smak av forråtnelse, og da er det helt ødelagt.
En rådyrkalv i Porsgrunn måtte bøte med livet da en bonde skulle slå gresset i juni.
Foto: Lars Tore Endresen / NRK
Suksess på Østlandet
I Indre Østfold kommune har de siden 2020 holdt på med varmesøkende droner. I dag har de totalt fem stykker.
Vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold kommune, Pål Sindre Svae, med en rådyrkalv.
Foto: Pål Sindre SvaeVilt- og utmarksforvalter i kommunen, Pål Sindre Svae, mener droner med termiske kameraer er kommet for å bli, selv om de ikke klarer å redde alle.
Bare i år har de reddet 160 rådyrkalver i kommunen, ifølge Svae. Han, og andre fagpersoner i miljøet, mener at det hvert år blir drept opptil 10.000 rådyrkalver.
Det er riktignok ikke bare å løpe og kjøpe en slik drone. Utstyret koster alt fra 60.000 til 80.000 kroner, ifølge han.
– Det er krevende å få noen til å gjøre det på frivillig basis.
Hva syns du, skal det være påbudt å bruke drone med varmesøkende kamera eller ikke?
Vil redde 1000
Nå ønsker også Norges Jeger- og Fiskerforbund å øke innsatsen.
– Vi har en målsetting i år om å bikke 1000 rådyrkalver som blir berget. Det er et realistisk mål, sier jakthund- og viltkonsulent i forbundet, Olav Greivstad.
Ifølge han er det flere lokallag som holder dronekurs.
Greivstad forklarer at etter de har funnet kalven, blir den flyttet til kanten av jordet slik at rådyrgeita kan flytte den til et trygt sted.
Ingen planer om påbud
Landbruks- og matminister, Sandra Borch, opplyser at det på nåværende tidspunkt ikke foreligger noen planer om å forskriftsfeste et konkret krav om bruk av droner.
– Jeg mener man først og fremst bør finne gode lokale løsninger for samarbeid om dette, for eksempel mellom jordbrukets næringsorganisasjoner, kommunene og frivillige, skriver hun i en e-post til NRK.
Rådyrkalven blir mye lettere å oppdage med et varmesøkende kamera.
Knut Ivar Skogland