Nektes erstatning etter Sindres (15) dødsfall

Kristin Askerud kjemper mot staten for å få erstatning og anerkjennelse etter at sønnen døde på sykehuset i 2012.

Kristin Askerud

I SORG: Kristin Askerud preges fortsatt av sønnens dødsfall. Bildet er tatt i 2013.

Foto: Hans Petter Reppe. / NRK

Tirsdag starter rettssaken i lagmannsretten.

– Forskjellen på livet mitt før Sindre døde, da jeg var trebarnsmamma, og nå er helt annerledes. Det har gått fra himmel til helvete, sier Kristin Askerud (43) fra Sandefjord til NRK.

Sønnen hennes, Sindre Askerud, som skulle ha fylt 21 år i april i år, døde i 2012 da han ikke fikk forsvarlig hjelp på sykehuset. Han døde 15 år gammel.

Tiden etter dødsfallet har vært vanskelig for Kristin, som seks år etter at sønnen døde, sliter med å komme seg tilbake til hverdagen.

I tingretten i 2016 ble hun tilkjent tredjepersonserstatning, men Pasientskadenemnda anket til lagmannsretten. Nå håper hun på medhold.

Traumatisk opplevelse

Askerud sier rettssaken ikke handler om å få utbetalt penger, men at staten skal anerkjenne at sønnens dødsfall har hatt konsekvenser for henne.

– På sykehuset ble jeg vitne til at helsepersonell forsøkte å gjenopplive Sindre. Da han var død, satt jeg der alene og tørket blod fra nesa hans i flere timer til han ble hentet, sier Askerud.

Nå håper hun saken hennes skal gjøre det lettere for mennesker i framtiden å få erstatning for sjokkskader etter traumatiske hendelser man opplever på sykehuset.

– Folk orker ikke ta opp kampen og gir opp. Derfor tar jeg den, sier hun.

Sindre Askerud

SØNN: Sindre Askerud døde på sykehuset 15 år gammel i 2012.

Foto: Privat

Døde på sykehuset

Legen som tok imot Sindre på sykehuset, oppfattet ikke at Sindre trengte øyeblikkelig kirurgisk hjelp.

Kristin Askerud

I SORG: Kristin Askerud håper hun får medhold i Lagmannsretten.

Foto: Privat

Overlegen som var med i ambulansen fra Sykehuset i Tønsberg fortalte Ullevål at de måtte lytte til moren hans. For selv om gutten var uten språk og hadde Downs syndrom, kommuniserte han godt med moren sin via tegnspråk.

Likevel ble ikke moren tilstrekkelig lyttet til. Og mellom legene var det også dårlig kommunikasjon.

På natten fikk gutten smertelindrende behandling av en anestesilege, noe de andre legene ikke visste. Moren etterlyste lege flere ganger, men la seg til å sove da barnepleiere og sykepleiere skulle overvåke gutten.

Da moren våknet på morgenen, var han død. Helsetilsynet har sett på behandlingen gutten fikk, og konkludert med at gutten ikke fikk forsvarlig hjelp. Helsetilsynet mener at sykehuset brøt spesialisthelsetjenesteloven.

Sjelden sak

Advokat Renate Lia jobber mye med pasientskadesaker og representerer Kristin. Hun sier saker som angår tredjeperson sjeldent er oppe i domstolene.

Renate Lia

ADVOKAT: Renate Lia representerer Kristin Askerud i Lagmannsretten.

Foto: Advokatfirmaet Gunnheim

– Det er viktig å fokusere på psykiske lidelser, ikke bare fysiske etter en hendelse, sier Lia.

I 2016 ble det avsagt 98 dommer i pasientskadesaker. Staten vant 62 prosent av disse.

– Staten anker omtrent halvparten av sakene de taper. Sakene handler oftest om ansvarsgrunnlaget, hvorvidt det er svikt ved behandling, sier Lia.

Det er satt av tre dager til rettssaken med flere vitner, blant annet tre sakskyndige.

Askerud håper rettssaken blir slutten på seks år med kjemping.

– Nå vil jeg ha fred, sier hun.

Tar ikke menneskelige hensyn

Pasientskadenemnda vil ikke kommentere enkeltsaker, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Anita Bergh Ankarstrand

RIKTIGE VURDERINGER: Anita Bergh Ankarstrand, leder rettssaksavdelingen i pasientskadenemnda, representerer staten og er opptatt av korrekte juridiske vurderinger.

Foto: Morten Rosenvinge / NRK

– Vi har stor forståelse for at rettsprosesser er krevende for den som saken gjelder, men i pasientskadeloven er ikke menneskelige hensyn en del av vurderingstemaet, skriver Anita Bergh Ankarstrand, leder rettssaksavdelingen i pasientskadenemnda, i en e-post til NRK.

Hun forklarer at nemnda er opptatt av at det blir riktig resultat i sakene, og at det gjøres korrekte juridiske og medisinske vurderinger.

– Når det gjelder vurdering av om en dom skal ankes eller ikke, gjør Pasientskadenemnda en konkret vurdering av de juridiske og medisinske spørsmålene dommen behandler. I de sakene hvor nemnda er uenig i de juridiske eller medisinske vurderingene i dommen, og dommen antas å kunne få betydning for andre saker, ankes dommen.