Blåskjellanlegget utenfor Stavern har mistet sine kunder etter at musene som testet skjellene døde. Det har vært ganske høye verdier av algestoffet PSP i skjellene, men ifølge Mattilsynet har de ikke vært for høye.
To av tre mus døde
– Det som var litt rart var at verdiene fra de kjemiske prøvene ikke var for høye, men musene døde likevel. Det er musa som bestemmer, og i dette tilfellet betyr det altså at vi ikke kunne gi høstetillatelse, sier rådgiver i Mattilsynet, Heidi Kokkersvold, til Østlands-Posten.
Seksjonssjef ved Mattilsynets distriktskontor for Vestfold, Marit Nilsen, sier til NRK at alle høstetillatelsene i hele Norge gis på bakgrunn av resultatene i musetester.
– Hvis to av tre mus dør, får de ikke høstingstillatelse. I en periode på fire uker døde minst to av tre mus som ble testet. Hvis det først har dødd mus en uke, må skjellene testes på nye mus uken etter for å kunne gi tillatelse, sier Nilsen.
Ustabile leveranser
– På grunn av ustabil levering har kundene byttet til en irsk leverandør, sier en fortvilet styreleder, Fridtjof Ristvedt, i Norwegian Mussel Company.
Den irske leverandøren bruker ikke musetester, men tester bare blåskjellene kjemisk. Ristvedt antyder at det er musetestingen som har ødelagt for dem.
Kundene byttet til andre leverandører av blåskjell fordi leveransene ble for ustabile. Norwegian Mussel Company mener musetestene har skapt problemene for dem.
Foto: Linda Bjørgan– Unødvendige tester
Testene blir foretatt ved at blåskjell sprøytes inn i buken på mus. Dersom musa dør, klassifiseres skjellene som uspiselige. De siste ti årene har det aller meste av musetestinga av blåskjell blitt erstattet av kjemiske tester.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Blåskjellinspeksjon. Arkivfoto.
Foto: NRKOver 1100 mus ble utsatt for smertefulle laboratoriumstester i fjor for å finne ut om blåskjellene i butikken er giftige eller ikke. Det samme skjedde i år, til tross for at både forskere, dyrevernere og Mattilsynet er enige om at testene er unødvendige.
– For den rene kommersielle omsetningen vil en få et like godt resultat ved kjemisk analyse, sier leder ved algetoksin-labratoriet ved Norges veterinærhøgskole, John A. B. Aasen til NRK. Han har nettopp fått en pris for at han og høgskolen har kommet opp med kjemiske alternativer til musetesting.
Mattilsynet forholder seg ikke til metoder som er utviklet av norske forskere. De retter seg kun til regelverket fra EU.
– På et faglig grunnlag vil de alternative metodene være vel så gode, men fordi vi er forplikta til å bruke EU-regelverket, tvinges vi til å bruke musetestene inntil videre, sier rådgiver i Mattilsynet, Malin Florvåg til NRK.
Vil skaffe nye kunder
– Kvaliteten på våre skjell er god, og vi jobber med å finne nye kunder, sier Ristvedt.
Det tar noen dager fra prøvene blir tatt til de er ferdig analysert og mattilsynet kan gi en høstetillatelse. Fredag fikk Ristvedt høstetillatelse igjen, etter at prøvene som ble tatt forrige mandag var fine.
