Mor først dømt, så frikjent for vold mot barna sine

En mor som for et år siden ble dømt til fengsel for vold og krenkelser mot fire av sine barn, er frifunnet i Agder lagmannsrett.

– Det er en klok og riktig dom, sier kvinnens forsvarer, advokat Victoria Holmen.

Moren anket dommen fra Tønsberg tingrett, og lagmannsretten ga henne medhold i at bevisførselen var for svak og at samtaler med barna bar preg av ledende spørsmål.

Retten mener også at barnas svar under dommeravhørene bærer preg av til dels motsigelser og usikkerhet om hva de har opplevd.

• Les også: Vant mot barnevernet – får datteren tilbake
• Les også: Flere foreldre går sammen mot barnevernet

Bekymringsmelding

Saken startet med en bekymringsmelding til Barnevernet fra det ene barnet i familien, sommeren 2013. Barnevernet opprettet en undersøkelsessak og anmeldte foreldrene etter samtaler med barna.

Foreldrene ble pågrepet og satt i varetekt. Fire av barna ble plassert i beredskapshjem og senere i fosterhjem.

Kvinnen ble tiltalt for vold mot barna i september 2014, mens saken mot faren ble henlagt etter bevisets stilling.

Kritiseres

Samtalene barnevernet hadde med barna, har fått kritikk fra flere hold. Blant annet mente psykologer at det ble stilt ledende spørsmål, og at det ble lagt ord i munnen på barna.

Lagmannsretten slutter seg til den kritikken.

Advokat i Tønsberg barnevernstjeneste, Dag Inge Urå, ønsker ikke å ta konkret stilling til samtalene, men sier at de registrerer hva lagmannsretten skriver i sin dom.

– Jeg har lyst til å si at barnesamtaler er i utgangspunktet veldig vanskelige. I hvert fall når det er barnesamtaler som har utspring i det barnevernstjenesten oppfatter er barnas uttalelser om vold.

– Så er det slik at barnevernstjenesten i Tønsberg, og sikkert mange andre steder, alltid kan bli bedre i barnesamtaler, sier han.

Moren er altså frikjent for vold og krenkelser mot barna, men det er ikke sikkert at hun får barna hjem igjen. Den ankesaken skal opp for lagmannsretten senere i år.

– Barnevernssaken er løsrevet fra straffesaken. Det lagmannsretten har kommet til i straffesaken, gir ikke det hele bildet, sier Urå.

Barnevernstjenesten mener det er flere forhold enn vold som er avgjørende, og kommer til å fastholde de barnefaglige og barnevernsfaglige vurderingene gjort av Tønsberg tingrett i barnevernssaken.

– Et varmt hjem

Holmen tror på sin side at frifinnelsen i straffesaken blir viktig i barnevernssaken.

– De (barnevernet, journ.amn.) får bare prøve seg, sier hun.

– Dette er et varmt og kjærlig hjem. Det er mange barn og mye praktisk å holde styr på, men det viktigste for barna, kjærligheten og den genuine omsorgsevnen, er der.

Moren innrømmet i retten at hun har ved noen anledninger gitt barna et klaps på baken, holdt faste grep rundt barnas armer og tatt tak rundt nakken eller halsen deres for å vekke oppmerksomheten deres.

Retten fant deler av hennes oppdragelse kritikkverdig, men fant ikke at det var bevis nok til å fastslå at noe straffbart har skjedd.

Ingen reaksjoner

Retten påpekte også at naboer, lærere, barnehageansatte og foreldre av barnas venner har forklart at de ikke har registrert noen tegn på mishandling av barna.

Barnas beredskapshjem har fortalt noe annet, men retten mener det kan skyldes reaksjoner på barnevernets og politiets pågang i hjemmet.

Politiadvokat Hanne Solheim opplyser til NRK at det foreløpig ikke er tatt stilling til om dommen skal ankes.

Dommeravhørene får kritikk

Også dommeravhørene av barna får kritikk i dommen. Lagmannsretten mener dommeravhørene bærer preg av å være ensidig fokusert på mulig voldelige og negative opplevelser i hjemmet.

– Dommeravhørene ble tatt for cirka to og et halvt år siden. De ble tatt under ledelse av en dommer med både forsvarer, påtalemyndighet og bistandsadvokat til stede. Så er det stilt spørsmål om både positive og negative ting med den tiltalte. I et dommeravhør ønsker man å avklare og avdekke om det har skjedd straffbare forhold. Derfor går man videre på temaer som gjelder eventuelle straffbare forhold, og stiller utdypende spørsmål om dette, sier Solheim.

Hun legger til at de likevel tar kritikken med seg videre, og at de hele tiden ønsker å forbedre seg.

– Det er viktig både av hensyn til de fornærmede barna og av hensyn til de som er mistenkt i denne type saker, at avhørene er så gode som mulig.